Skal få støttekontakt og gruer meg. Tips til hvordan jeg kan forberede meg?

Jente, 15

Hei. Jeg har vært alvorlig psykisk syk i flere år og har nå kommet til et punkt der livet er så hardt og umulig å takle at jeg ikke for gjort noe. Jeg har ikke gått på skole på 1,5 år og takler ikke å være med andre enn familie og behandlere. Jeg har bodd hjemme utenom innleggelser hele sykdomsperioden min og har hittil fått hjelp til alt av hverdagslige gjøremål av foreldrene mine. De har begge blitt både mentalt og fysisk utmattet av å ha måtte hjelpe og passe på meg konstant det siste året, og jeg skal derfor få støttekontakt som konstant hjelp til å takle hverdagen. Jeg håper på at det å få en støttekontakt vil hjelpe meg og familien min sånn at foreldrene mine får mulighet til å leve et mer normalt liv med jobb og mer ro i hverdagen, men jeg er redd og gruer meg veldig til å tilbringe alle dager sammen med et annet menneske. Har dere noen tips til hvordan jeg kan forbrede meg på å takle å få en ny person tett på meg hele tiden hver dag fremover?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det høres ut som du har vært gjennom mye, og jeg tenker du er både sterk og moden basert på det du skriver til oss!

Jeg synes også det er fint å lese at du og familien skal få en støttekontakt som kan hjelpe dere i hverdagen. Jeg forstår også at du er redd og gruer deg veldig til å tilbringe dager sammen med et annet menneske du ikke kjenner.

Jeg skal derfor prøve så godt jeg kan å gi deg noen tips til hvordan du kan forberede deg på å få en ny person så tett på deg i tiden fremover.

Først og fremst tror jeg det kan være lurt med en myk overgang.

Som du skriver, er du vant til å være med foreldre og behandlere, og trenger tid på å bli kjent med en ny person. Kanskje kan støttekontakten kan komme hjem til dere for en kort stund i begynnelsen. Om det er mulig, kanskje dere kan gjøre noe hyggelig sammen første gangen? Kanskje kan foreldrene dine også være litt sammen med dere i starten, sånn at de også får mulighet til å bli kjent med støttekontakten.

Skriv ned hva du trenger.

Det er ofte skummelt å være sammen med en person man ikke kjenner, særlig om man har det vondt og vanskelig. Derfor kan det også være fint å ha en oversikt med informasjon om hva du liker, hvordan du reagerer når du har det vondt og lignende. Trenger du å gå en tur når du har det vanskelig? Og om ting blir overveldende trenger du å være alene i noen minutter? Eller er det noe annet støttekontakten bør vite om deg? Å skrive ned disse tingene sammen med foreldrene dine eller en behandler, kan også gjøre at du føler deg noe tryggere sammen med den nye støttekontakten.

Om du ikke har gjort det allerede, vil jeg også råde deg til å fortelle både foreldre og behandleren din at du gruer deg. Jeg er sikker på at de har full forståelse for dette. De kjenner deg også godt, og har sikkert flere gode tips som kan gjøre overgangen litt lettere for deg.

Husk også at følelsene du kjenner på er helt normale. Å tilbringe alle dager med et annet menneske du ikke kjenner er skremmende for alle i starten. Gi deg selv tid til å bli kjent med den nye støttekontakten, og vit at det med stor sannsynlighet vil føles mindre skummelt når dere har blitt kjent. Den nye støttekontakten skal være der for deg, og vil gjøre så godt de kan for å hjelpe deg med å ha det fint i hverdagen.

Jeg ønsker deg lykke til!<3

Hilsen psykolog, ung.no

Besvart: 13.2.2022