Har ingen livsglede. Kjenner på håpløshet.

Jeg får aldri hjelp! Det begynner å bli ganske kritisk. Jeg har ikke noe livsglede lengre, ingenting frister. Jeg ser ikke hvordan ting kan bli bedre nå, alt er helt svart. Men jeg vil ikke gi opp, selv om jeg ikke skjønner hvorfor jeg fortsatt er i livet. Tror det er det bittelille håpet inni meg, og tanken på hvor sterk jeg blir. Jeg vil så gjerne hjelpe andre en dag! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå, for på skolen går skikkelig dritt, det har ikke gått så gale ut over skole før. Jeg gir så og si faen i det lærerne sier nå, jeg orker ikke mer, men vil ikke dø! Snakker litt med helsesykepleier på skolen, men det er såvidt… Jeg vil bare ha energi igjen, motivasjon til å fortsette å være her. Det er ingen som viser meg at de vil ha meg her…