Har det veldig vanskelig. Har mange tanker.

Hei, i kveld er jeg lei meg. Jeg har bare lyst å gråte og gråte og gi slipp på absolutt alt, men jeg kan ikke. Hvis jeg gjør det, så betyr det at familien min ser meg sånn og det vil jeg ikke. Alt vil falle sammen også, og jeg klarer ikke å se lys i tunnelen hvis det hadde skjedd. Av og til blir jeg bare skikkelig lei meg over hvordan jeg ser ut. Det er så mange feil på meg, jeg ser så skeiv ut på bilder. Jeg blir veldig lei meg av det. Føler meg stygg. Og så synes jeg det er så rart når andre har sagt at jeg er «veldig pen» Lyver de? Hvorfor sier de det? Mammen min var veldig pen, hvorfor ser jeg ikke ut som henne? Dette er ting jeg kan tenke på. Jeg føler meg unormal når jeg har det som dette, med alle de rare tankene mine og alt. Jeg har lyst å forsvinne vekk fra alt, men det kan jeg heller ikke. Snakker ikke med noen om disse ting, tørr ikke, vil ikke, kan ikke. Det er vanskelig å forklare så i dybden av hvordan dette virkelig oppleves, men kanskje du forstår noe av det.