Jeg er glad i mamma, men tror hun trenger hjelp. Hva er det rette å gjøre?

Hei,

Jeg skjønner at du er urolig for hvordan ting kommer til å bli, og jeg skjønner at du er glad i mamma; glad i, bekymret for og også redd.

Det er ihvertfall ikke greit at mamma er sint. Jeg vet ikke hva hun gjør når hun er sint, for det varierer. Noen sier stygge ting, noen slår, noen truer. Du har ikke fortalt hva mamma gjør, men jeg antar at det påvirker deg.

Du har heller ikke sagt noe om hvorfor du tenker at mamma bør få hjelp. Men du er ved kjernen - for barneverntjenesten skal verne barnet, men en måte å gjøre det på er å hjelp både deg og mamma. Det beste er jo om mamma klarer å være en god mamma. Jeg tror hun er glad i deg, men jeg tror også at hun sliter med å vise det på en måte som gir mening for deg.

Jeg lurer riktignok på hva det er ved barnevernet du frykter, og som gjør at du ikke ønsker deres hjelp. Det er viktig for barneverntjenesten å "høre barnets stemme", og det betyr at det du tenker, føler og sier er viktig for barneverntjenesten.

Kanskje syns du det blir mye, men det kan du si ifra om. Kanskje opplever du spørsmålene innvaderende, men målet er å få et godt bilde av hvordan du har det - for å kunne gi deg best mulig hjelp.

Det skal være ålreit for deg å få hjelp, og du bør oppleve at du bli respektert. Jeg vet ikke hva som er bakgrunnen for at du skal begynne hos psykolog, men det er jo én måte å respektere deg på. Råder deg til å være helt ærlig også der.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.