Jeg plages fortsatt av noe som skjedde på ungdomsskolen.

Hei.

Jeg forstår at det er vanskelig for deg om du fortsatt går og tenker på det som skjedde på juleballene på ungdommskolen og hvordan du ble møtt av dine lærere. Og jeg forstår at du oppfattet at de ikke brydde seg om dine behov.

For det kan, som du sier, være utfordrende å være nær andre om en har diagnosen Asberger. Samtidig er mennesker med denne diagnose like forskjellig som alle andre. Og det er ok ikke alltid så lett for lærere å forstå hva som er riktig å gjøre. Kanskje de tenkte at ved å utfordre deg, ville du lære deg nye ting?

Men slike vonde opplevelser som tar mye oppmerksomhet og gi en mange tanker, kan lett bli til grubling over noe en aldri får svar på. Slik grubling kan være veldig slitsomt og gjør en trist og lei. Er dette noe du kjenner igjen?

Jeg synes du skal snakke med noen om de opplevelsene du hadde på ungdomsskolen, slik at du får dem litt beabeidet og litt ut av systemet og hodet. Ikke la deg bli slitt ut av tanker om det som skjedde for mange år siden, men snakk om det. Når en snakker om slike ting, er det lettere å finne måter å tenke om det som gjør at en får det litt bedre og at det tar mindre plass.

Så ta kontakt med helsesykepleier eller en annen voksen som du stoler på. Sammen kan dere finne ut hva du kan gjøre for at tankene på det som skjedde ikke skal plage deg, slik det gjør nå.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg en fortsatt god sommer.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no