Jeg klarer ikke å hjelpe meg selv.

Hei!

Så fint at du tar kontakt med oss i ung.no om det som er vanskelig for deg. Jeg skjønner godt at dette er vanskelig for deg å høre fra din egen mor.

Først og fremst vil jeg si til deg at så flott at du utdanner deg til å bli sosionom. Det er et veldig viktig yrke som gjør at du vil møte mange som strever med livet sitt av ulike grunner. En klok person sa til meg en gang at man ikke kan være profesjonell med seg selv. Det er helt umulig, og selv om du har mye kunnskap, og hjelper andre i kanskje lignende situasjoner så handler det om dem og ikke om deg. Dra nytte av din kunnskap men søk hjelp og støtte hos noen du kan stole på. Dine erfaringer vil føre til at du har en dypere forståelse og perspektiver på det som du går gjennom. Mennesker søker ofte dette når livet er vanskelig. Selv om du har en god utdanning og kan mye så betyr ikke det at du skal "klare å hjelpe deg selv".

Mennesker trenger støtte, det er et grunnleggende behov.

Når din mor sammenligner deg med din far så kan det nettopp være at du ligner han både av utseende og av personlige "fakter". Men det betyr ikke at du er akkurat som din far. Der er vondt for deg å høre og jeg skjønner dette veldig godt. Kunne du vist mamma hva du har skrevet til oss?

Av og til er det lettere å skrive ned hva man føler i stedet for å si det. Du er ikke et elendig mennesket! Du er et klokt menneske som tar mot til deg og søker råd om noe som er vondt og vanskelig for deg.

Jeg tror ikke din mor hater deg men har nok noen vonde erfaringer i livet sitt som gjør at hun strever med sine egne følelser. Når hun ser deg og at dere ligner, når noe du sier minner om din far så vekker det vonde følelser i henne. Men det gir henne ikke rett til å la dette gå utover deg. Det er vondt for deg og ikke bra for deres relasjon. Mitt beste råd er at du må la din mor få vite hvor mye dette påvirker deg slik at du ikke går rundt og lar klumpen i magen vokse seg større enn den er nå.

Jeg ønsker deg alt det beste!

Vennlig hilsen helsesykepleier