Min mor har en truende adferd og sinne. Hva kan jeg gjøre?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du har det så vanskelig. Det er helt forståelig at du ikke får kjenner at du er så glad i foreldrene dine siden de behandler deg slik, og det er naturligvis veldig sårt for deg.

Det du skriver at din mor gjør mot deg høres ut som psykisk vold. Det å oppføre seg truende og krenkende er ikke lov og er faktisk like alvorlig som fysisk vold. Det er vondt for deg å ha det slik du skriver og du bør begynne å tenke på hvordan du kan få det bedre for din egen del. Det er så klart sårt for deg å ha det slik og det er helt naturlig at du ville ha hatt det annerledes enn det du opplever nå.

Det du har som erfaringer fra din barndom setter også spor etter seg i voksen alder. Dette er fordi erfaringer setter seg i kroppen din og blir som en "minnebank" resten av livet. Det vil si at der du har blitt negativt aktivert så merkes dette i kroppen din hvis lignende situasjoner oppstår i voksen alder. Noen erfarer også at de kan få samme reaksjon som da de var barn og synes dette er rart siden de nå er voksen. Dette forteller bare at både positive og negative erfaringer bærer man med seg.

Som barn så har man ikke så mange valg når det gjelder omsorgspersoner, men som ungdom kan man reflektere rundt dette og danne seg en formening om hvordan man vil ha det. Noen klarer dette veldig bra og velger å snakke med noen for å få hjelp. Andre klarer ikke dette da de har problemer med å se hva som er skadelig oppførsel fra voksne.

Tenker at det er fint at du ikke har opplevelser der du også er redd din far. Men, det er ikke greit av din far og ikke bryte inn når din mor blir så uforutsigbar. Det å leve sammen med noen som ofte bli sint er ikke bra for denne "minnebanken". Man opplever ofte at man reagerer på lyder og stemmer som andre ikke reagerer på fordi kroppen er vandt med å gå på vakt. Dette er slitsomt i lengden og kan også føre til den usikkerheten du nå kjenner på. Men, det er bra at du er bevisst dette og kan gjøre aktive valg for deg selv.

Det å være ungdom betyr også at du trenger ikke å godta at negative ting skjer så ofte at du blir daglig aktivert. Da kan du velge å si ifra om dette. Det er så klart vondt, men igjen viktig for at du skal ha det bra i livet ditt. Du skriver at moren din vil at du skal flytte til din mormor, men er dette et bra alternativ for deg? Hvis det er det så kan det kanskje være en fin løsning for å få litt ro i livet ditt? Hvis ikke så finnes det løsninger for hvordan du kan komme deg ut av det du nå står i, og barnevernet kan også være behjelpelig med å tilby din mor behandling. Mange voksne går til samtaler for å få kontroll over sitt sinne. Det at du opplever at det hun sier til deg begynner å bli en sannhet viser bare hvor mye makt det er i å snakke med andre mennesker. Du må ikke la dette ta del i deg slik at du begynner å tvile på deg selv. Som ungdom skal du ha egne meninger uten at det skal føre til at foreldrene dine skal oppføre seg slik.

Dette var bare litt om hvordan du kan prøve å tenke, men søk gjerne etter samtale med din fastlegelege, helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom eller psykolog. Det å snakke om hvordan du har det kan forebygge at du tar varig skade over å leve slik du gjør nå. Det du beskriver høres ut som du er villig til det.

Håper virkelig at du får fortalt dette til noen som kan hjelpe deg og ønsker deg alt godt videre i livet ditt. Legger også ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

ung.no.