Jeg sliter og føler meg alene om alt

Hei!

Så fint at du skriver inn til her! Det er veldig leit å høre at du har det så vondt.

Det å føle seg ensom er noe av de mest vanskelige vi mennesker kan kjenne på. Og det du beskriver om å være alene om mye, høres tøft ut. Når en går i 8. klasse trenger en fortsatt omsorg og å kjenne at de voksne hjemme er tilgjengelig for en, både for praktisk hjelp/omsorg og følelsesmessig støtte. Når du i tillegg kjenner på at du ikke trives på skolen og har færre venner/jevnaldrende å være med enn du kunne ønske, og ikke bli inkludert på ting, er det ikke noe rart i det hele tatt at du har det vanskelig inni deg.

Du skriver også at din mor har slitt psykisk og at dere har slitt litt hjemme. Har du eller dere som familie fått noen form for hjelp?

Hvor kan du få hjelp

Jeg vil sterkt anbefale deg å snakke med en voksen om hvordan du har det, slik at du kan få hjelp til å få det bedre. Du kan snakke med:

-Helsesykepleier, på skolen eller helsestasjon for ungdom, ev sosiallærer eller kontaktlærer på skolen om du har det. Der kan du snakke både om hvordan du har det på skolen og ønsket om å kanskje bytte skole, samt om hvordan du har det hjemme og inni deg.

-Foreldrene dine, du kan, om du ikke har gjort det allerede, prøve å snakke med mamma eller pappa om hvor vanskelig du har det.

-Fastlege. Du kan bestille en time hos fastlegen din/be mamma/pappa om å bestille for deg. Det er fint om mamma/pappa blir med på timen. Da kan du fortelle legen om hvordan du har det, og han/hun kan hjelpe deg med å finne ut av hva slags hjelp du kan ha behov for. Om det er vanskelig å si det, kanskje du kan vise/lese opp det du har skrevet inn her til oss? Kanskje trenger du noen å snakke med over tid. Noen steder er det psykologer eller andre i kommunen en kan snakke med, hvor en ikke trenger henvisning og det er gratis med samtaler. Fastlegen din kan hjelpe deg å finne ut av hvilke tilbud som er der du bor.

-BUP. Du skriver at du kjenner på at du har mindre interesse for ting og føler deg demotivert. Noen som kjenner på sånne plage kan trenge henvisning til BUP - psykisk helsevern for barn og unge, for en utredning og behandling av psykisk lidelse. For eksempel depresjon.

Depresjon er en psykisk lidelse, hvor hovedsymptomer er dårligere humør (mer trist, irritabel eller tomhetsfølelse), mindre energi/mer trøtt, og mindre interesse for ting en vanligvis er interessert i. Andre symptomer kan være redusert konsentrasjon, søvnvansker, endret appetitt, negative tanker, skyldfølelse og selvmordstanker. Fastlegen din kan henvise deg til BUP, hvis han/hun mener at du har behov for det. Dette tilbudet er også gratis.

-Barnevernet. Familier som har det vanskelig, kan ha nytte av hjelp og støtte av barnevernet, som er opptatt av at barn skal få den omsorgen de har behov for hjemme. Barnevernet kan tilby samtaler, og gi råd til foreldre, eller barnevernet kan hjelpe til med andre ting, som støtte til fritidsaktiviteter eller besøkshjem. De kan f.eks hjelpe familier som har det vanskelig pga fysisk eller psykisk sykdom, eller rus hos foreldre. Barn/ungdommer kan selv ta kontakt med barnevernet, eller andre rundt en kan ta kontakt med dem. Jeg legger ved en artikkel om dette.

Selvmordstanker Du skriver at om det ikke hadde vært for håp om en bedre fremtid, ville du ikke vært her. Det er godt å lese at du har håp om at ting kan bli bedre! Men hvis det blir slik alt kjennes håpløst og at du får tanker om at livet ikke kjennes verdt å leve, eller du får tanker eller planer om å skade deg selv, eller ta ditt eget liv, er det viktig at du raskt forteller om det til en voksen. Dette kan være foreldre, helsesykepleier eller andre på skolen, fastlege eller legevakt. Du kan også ringe hjelpetelefonen til Mental Helse som er døgnåpen, på 116 123 eller snakke over chat: https://mentalhelseungdom.no/vare-lavterskeltilbud/chat/?gclid=Cj0KCQjwiZqhBhCJARIsACHHEH9tl16rEh33_fJ9HKS7fPPVxfOOOFrU5gpsQK-2VstYOpFQE5nGn7AaAqZvEALw_wcB.

Jeg ønsker deg alt godt fremover!

Med vennlig hilsen psykologen