Er det usunt å faste?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Så flott at du prøver å finne litt informasjon om dette før du prøver det ut, og at du kontakter oss i ung.no.

Den fysiologiske ettervirkingen av å spise mye for deretter å faste er at kroppen går først i et overskudd (oppbygningsfase) og deretter i et underskudd av energi (nedbrytningsfase). Videre vil jeg kalle fasting for "sult", da det er dette man kaller den fysilogiske prosessen i kroppen.

I en tidlig fase av sult (f.eks. i løpet av natten, eller dagen i dette tilfellet) vil blodsukkerkonsentrasjonen synke og føre til at kroppen bruker av leverens energilagre (glykogen), samt fettsyrer fra fettvev for å tilføre kroppen energi. Ved lengre sult vil man i løpet av det første døgnet bruke opp hele leverens lager. Muskelproteiner vil bli brutt ned for å produsere sukker (glukose) som hjernen bruker som energikilde. For noen vil glykogenlagre bli relativt tomme, og kroppen går over til å bruke mer fett som energikilde. Fett blir den primære energikilden.

Hvis man fortsetter å faste videre vil det i de første 2-3 dagene av absolutt (fullstendig) sult bli brutt ned en betydelig mengde muskelproteiner for å sikre kroppens energibehov. Etter hvert vil kroppen tilvennes sulttilstanden slik at den begynner å tære på kroppens fettlagre, i tillegg til muskelproteiner, slik at muskelnedbrytingen går saktere. Kroppens forbrenning vil også bli lavere enn normalt.

Ved langvarig sult vil kroppens respirasjonsmuskler (pustemuskler) til slutt svikte (pga. nedbryting av muskulatur) og dette vil medføre død. Kroppens stoffomsetning endrer seg, og etter langvarig sult vil introduksjon av normale mengder mat kunne føre til forstyrrelser i noe som kalles elektrolyttene i blodet, noe som i verste fall kan føre til hjerterytmeforstyrrelser og død. Har man sultet seg over tid bør man derfor kontakte lege.

Vi understreker at det er skadelig for kroppen å sulte seg over tid, da kroppen verken vil få tilførsel av den energien eller de næringsstoffene som den trenger.

Når det gjelder fasting over kort tid, slik som intermittent fasting, har det begynt å komme noen studier som viser at enkelte typer fasting kan være mer positivt enn tidligere antatt. Foreløpig er dette bare på forsøksstadiet, hvor man for det meste har sett på effekten av dette hos mus og rotter. Det er få, gode studier som har sett på effektene hos mennesker, og selv om noe har en effekt på mus eller rotter betyr ikke det at vi mennesker har samme effekten, og det er derfor vanskelig å gi gode råd rundt dette med fasting.

Ungdom bør allikevel være forsiktige med dietter og fasting, fordi det er viktig at man som ungdom får i seg de næringsstoffene man trenger i løpet av dagen. Det er fort gjort at kostholdet blir mangelfullt om man kaster seg ut i trend-dietter.

Her kan du lese mer om den nyeste forskningen på fasting.

Hvis du skal prøve fasting er det veldig viktig at du klarer å spise nok i de timene du faktisk skal spise, slik at du ikke går ned i vekt, og for at kroppen din skal få alle de næringsstoffene som den trenger. Pass også på at dette ikke fører til et mer anstrengt forhold til mat, og at du ikke får dårlig samvittighet om det ikke lar seg gjennomføre hver eneste dag.

Det finnes ikke noen fasit foreløpig på om fasting er bedre enn sånn som vi normalt spiser foreløpig, vi trenger mer forskning på området.

Håper dette var et svar på det du lurte på. Du kan lese mer om den fysiologiske prosessen som skjer når man spiser for lite i artikkelen vår her.

Jeg legger også ved et par andre nyttige artikler som du kan ta en titt på.

Jeg ønsker deg en god påske!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no