Selvmordstanker pga rasisme

Takk for at du tar opp et så viktig tema! Det er vondt å høre at du opplever dette. Det er helt forståelig at det gjør vondt, er skremmende og skaper et bilde av verden og menneskene rundt deg som du helst skulle vært foruten.

Jeg legger ved noen artikler som jeg tror kan være til hjelp for deg. De vil gi deg mer innsikt i hvordan lovverket og ulike organisasjoner jobber mot rasisme. Jeg vil at du skal vite at det finnes mer enn kommentarfeltet i media og uvitende kommentarer fra medelever.

Når det gjelder kommentarfeltene, tror jeg du vil finne sterkt uvitende og fordomsfulle ytringer innenfor de fleste temaer. Når kommentarene handler om deg, din religion eller din familie, må det gjøre fryktelig vondt å lese dem. Mitt råd er å unngå disse feltene så godt det lar seg gjøre, og husk at de ikke gjenspeiler hva de fleste faktisk tenker og mener.

Kommentarer fra andre kan også handle om uvitenhet og umodenhet. Kanskje er det tilfelle hos dine medelever? Kanskje er det mulig å prøve å forklare dem alvoret i det de sier? Du trenger ikke gjøre dette sint. Det kan være lettere å ta utgangspunkt i hvordan slike kommentarer får deg til å føle deg, og hva de faktisk betyr. Artiklene jeg sender deg, gir mer informasjon du kan bruke om du ønsker å si ifra. Det kan også være noe du foreslår for læreren din som et tema i klassen.

Økt kunnskap og forståelse for hverandre er viktig for å forebygge rasisme. Forskning viser at positivt samvær over tid motvirker fordommer. Å dele kunnskap i situasjoner der du ser eller opplever rasisme kan være et viktig bidrag. Rasistiske kommentarer og tvangsekteskap er ikke humor. Det kan være fint å få sagt noe om dette til jentene, om du tror de er åpne for å forstå. Kanskje blir de flaue eller sinte, men det kan skape endringer i dem over tid.

Jeg synes du skal prøve å snakke med noen. Man skal aldri gå med selvmordstanker alene. Det viktigste er ikke hvem du sier det til, men at du sier det til noen du tror kan møte deg med forståelse. Du kan snakke med foreldrene dine eller noen andre i familien du stoler på.

Du kan også selv ta kontakt med helsestasjonen for ungdom og be om å få snakke med en annen helsesykepleier. Eller du kan prøve å snakke med den helsesykepleieren du allerede har møtt, og forklare at du ønsker en annen. Jeg forstår at dette kan føles skremmende, men hun bør møte deg med forståelse. Kanskje er også hun enig i at en av hennes kollegaer vil kunne møte deg på en bedre måte? Ofte oppstår det misforståelser i møte mellom mennesker, særlig når sterke følelser er involvert. Kanskje er også hun usikker og redd for å si noe feil. Kanskje var hennes formidling av egen bakgrunn et forsøk på å si at hun ikke forstår alt, uten at det var ment som en unnskyldning. Hvis hun virkelig ønsker å forstå, kan det være et fint utgangspunkt for en samtale.

Hvis alt dette føles for krevende, synes jeg du skal bestille time hos fastlegen din. Fastlegen kan hjelpe deg med å vurdere din psykiske helsetilstand og hvilke behandlingsalternativer som kan være aktuelle. Kanskje er en henvisning til BUP noe som kan være til hjelp?

Når det er sagt, synes jeg ikke det er din oppgave å ta på deg for mye når du sliter med selvmordstanker. Du trenger omsorg, trygghet og forståelse. Vær først og fremst opptatt av å ta vare på deg selv og vær med dem rundt deg som får deg til å føle deg bra. Prøv å se håp og muligheter. På sikt kan du bli en viktig bidragsyter til et bedre samfunn! Vi trenger å stå sammen. Kanskje kan du etter hvert finne mening i å engasjere deg i en organisasjon som jobber mot rasisme?

Vennlig hilsen

Psykolog, ung.no