Moren min er deprimert og det føles som min feil. Hva gjør jeg?
Jente, 13
Hei! Mamma sliter med depresjon. Pappa har prøvd å få henne til å få hjelp men det vil hun ikke og mener bare at Pappa er ute etter å såre henne. Noe som han IKKE er! Pappa er verdens snilleste og gjør alt han kan får at mamma skal ha det bra! Jeg husker ikke helt når jeg begynte å merke dette men henne har egentlig vært sånn så lenge jeg kan huske. Vi har ikke veldig nært forhold lenger på grunn av dette. Pappa har prøvd alt. Han har prøvd å ringe til sånne folk som vet mye om ting som dette. Også leger men ingen ting hjelper. Jeg har prøvd å forklare henne hvordan jeg har det før. Men da vrir henne bare om på det som om jeg er problemet. Jeg merker at dette påvirker meg veldig. Jeg har hørt henne kaste opp over do før med vilje fordi henne ikke har det bra. Selv om jeg ikke har nært forhold til henne lenger så vil jeg at henne skal ha det bra. Jeg gruer meg å komme hjem fra skolen når jeg vet at henne er hjemme. hva kan jeg gjøre? Føles som at dette er min feil.
Svar
Hei du.
Så vondt å høre at din mor har det så vanskelig. Det er kjempeviktig at du husker på at det er ikke din feil. Det kan være fort for å føle seg feil og til overs når de voksne har det vanskelig med seg selv.
Det høres ut som din far gjør det han kan for din mor og så klarer hun ikke å ta imot hjelpen. Det er veldig vanskelig for de som er pårørende (din far, deg og eventuelle søsken) å se at den det gjelder ikke klarer/orker/vil ta imot hjelp.Da kan man slite seg helt ut og begynne å tenke slike tanker som du gjør om at det kanskje er din feil og så videre. Men det er det IKKE. Det er alltid de voksne i familien sitt ansvar at det skal være trygt og god hjemme.
Det høres ut som at din mor fort kan bli lei deg og såret av hjelpen hun får. Det kan fort bli sånn når man ikke orker og klarer å ta imot hjelp. Da kan man føle seg hjelpeløs og fortvilet og så sende dette ut på andre. Det går da utover din far og deg der hun for eksempel sier at faren din forsøker å hjelpe henne for å såre henne. Dette høres selvsagt rart ut for du og de andre som er utenfor men kanskje det gir mening for henne - da er det gjerne slik at depresjonen snakker. Når depresjonen snakker så ser man alt i et mer pessimistisk lys. Det kan hende at din mor ikke ser for seg at hun klarer å komme seg ut av det tunge og da er det "lett" for å gi opp på forhånd eller å skylde på andre (f.eks din far). Om det er akkurat slik det henger sammen i din familie er helt umulig for meg å si - men det kan hende det er noe av dette som skjer.
Jeg tenker at det er din far og din mor som må ordne opp i dette. Faren din kan fortsette å motivere moren din til å be om hjelp dersom hun ikke har det bra. Det er mulig å få hjelp både gjennom psykoterapi/samtaler og medisiner for depresjon - mange har bruk for en kombinasjon.
Jeg forstår at du er fortvilet og jeg er lei for at du må oppleve dette. Det er som sagt veldig viktig at du ikke tror det er din feil. Det er heller ikke din mor sin feil at hun er deprimert men samtidig så er det hun som må ta ansvar for å bli bedre.
Dersom du trenger å snakke med noen utenfor familien din for støtte og råd kan du ta kontakt med helsesykepleier på skolen din eller helsetasjon for ungdom der du bor.
Ønsker deg og resten av familien all lykke til og håper det løsner snart.
Med vennlig hilsen psykologen
Besvart: 19.3.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
