Føler jeg må skade meg selv og lurer på spiseforstyrrelser

Jente, 15

Hei! jeg har to ting jeg lurer på. Når jeg f.eks har gjort noe dårlig så noen ganger føler jeg at jeg må skade megselv for å få vekk stresset. Jeg tar f.eks noe skarpt og skraper det hardt langs hånden min fordi jeg elsker følelsen det gir meg. det er deilig å ha vondt på hånden og jeg liker å se merkene som kommer etter. en gang gjorde jeg det veldig hardt så det arret i 7 måneder selvom det ikke begynte å blø. jeg får alltid « urgen « til å gjøre det igjen helt randomly på dagen for ingen grunn fordi det er så deilig følelse litt som euphoric følelse hvis det er det man kaller det. hva vil dette si?? er det selvskading kår jeg ikke er deprimert eller noe? det andre jeg lirer på er når jeg er veldig sulten så tenker jeg « jeg kan gå litt lengre uten mat, jeg MÅ ikke ha mat nå» bare fordi jeg ser så masse andre som har spiseforstyrrelser men betyr det at jeg har det da? jeg før ikke skyldfølelse eller noe kår jeg spiser og jeg elser mat men bare lurte på dette.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt når du har ulike spørsmål.

Du forteller at du syns det hjelper for stress og vonde følelser med en form for selvskading. Mange som selvskader vil si det at de føler at det hjelper på kort sikt for å flytte fokuset. Det som er viktig å vite i denne sammenhengen er at selvskading ikke fungerer/hjelper på lang sikt og det vil ikke ta vekk det som ligger bak selvskadingen.

Du spør om det kalles selvskading selv om man ikke er deprimert. Svaret på det er at selvskading er selvskading uansett når man gjør noe for å skade seg selv. Selvskading trenger ikke å handle om depresjon. Mange som holder på med selvskading er ikke deprimerte men har problemer med følelsesregulering. Det betyr at man regulerer følelsene sine med blant annet å skade seg.

Når det gjelder spiseforstyrrelser så er det mange som regulerer følelser også gjennom å prøve å ta "kontroll" over måltider og kroppen. Dette er også en metode som mange vil si at fungerer litt på kort sikt men på lengre sikt kan det bli store problemer der noen utvikler spiseforstyrrelser. Dersom man tenker at "jeg kan gå litt lengre uten mat, jeg MÅ ikke ha mat nå" (slik som du beskriver) så høres det ut som at dette også er en måte å prøve å regulere/kontrollere følelser på og man har ikke en spiseforstyrrelse av den grunn. En spiseforstyrrelse har man dersom store deler av hverdagen og tankevirksomheten går til å tenke på og styre med tanker og atferd som omhandler kropp, vekt, mat og trenging slik at det nesten ikke er plass til noe annet.

Det er viktig at du prøver å få bedre metoder å regulere følelser på enn gjennom å ikke spise og å skade deg. Dette som sagt fordi disse metodene ikke vil fungere på lengre sikt og de kan gjerne utvikle seg i negativ retning og ta mer plass i hverdagen din. Så det gjelder å snu før det blir for alvorlig.

Du kan oppsøke helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom der du bor for å fortelle om hvordan du har det og hvilke problemer du har. Der kan du få råd og støtte til hva du bør gjøre videre for å ha det litt bedre med deg selv og eget følelsesliv.

Jeg ønsker deg alt godt og masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 5.1.2025