Hater livet sitt. Har ingen venner.

Hei.

Så fint at du skriver til oss. Det er synd å høre at du har det vanskelig.

Jeg vet ikke hvorfor du opplever å hate livet ditt og storebroren din, men jeg vat at når man har det vanskelig kan man få negative tanker og følelser om seg selv, andre og fremtiden.

Selv om det er vanskelig å snakke om hvordan man har det vet vi at det kan hjelpe. Ved å dele vanskelige tanker og følelser føler man seg ikke så alene og man kan få hjelp til å få det bedre. Jeg vil derfor råde deg å snakke med noen om at de negative tankene du har om livet ditt og storebroren din. Snakk med f.eks. helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom og dine foreldre om de negative tankene og følelsen du har om livet ditt og broren din. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Jeg forstår det også slik at du er ensom og ikke har noen venner. Det er tungt å føle seg ensom slik du beskriver her. Det er ikke rart at du får negative tanker og følelser om livet ditt når du er ensom og ikke har noen venner.

Først og fremst er jo en fritidsaktivitet utenom skolen er super måte å møte andre likesinnede mennesker på din alder. Kanskje du kunne startet på en sport eller en hobby som du liker, og prøvd å bli kjent med noen der? Det er mye lettere å få nye venner dersom man har en felles interesse. Da er det både lettere å bli kjent og man har noe felles man kan snakke om.

Utenom det er det også lurt om du tenker deg frem til noen i klassen din eller i nærområdet ditt som du vet om, som du kunne tenkt deg å bli bedre venn med. Her er det da mulig å sende de en melding for å få kontakt med de. Still spørsmål for å bli kjent med de, og vis at du er interessert i å bli venn med de!

Å få seg venner handler om å tørre å bli kjent med nye mennesker, og å vise at man er interessert i å bli kjent med andre. Her må du nok samle opp litt mot, men det kommer nok til å være verdt det om du blir kjent med noen hyggelige mennesker på din alder.

Helsesykepleier har sannsynlig ganske god oversikt over fritidsaktiviteter og tilbud for barn og unge der du bor. Kanskje kan hun også sette deg i kontakt med en ungdomsleder eller noe tilsvarende som har god oversikt over ungdommene der du bor, og hva de ulike driver med. Det kan også godt hende at hun kjenner til noen andre også som har det omtrent som deg. Kanskje hun kan sette deg i kontakt med de?

Det kan uansett være godt å snakke med helsesykepleier på skolen. Da har du noen å snakke med og som kan støtte deg og hjelpe deg. Du kan også snakke med andre voksne som f.eks. dine foreldre og en lærer som du stoler på.

Jeg håper dette ordner seg. Jeg skal legge noen artikler til under, som jeg sterkt anbefaler at du leser for ekstra tips og råd. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no