Jeg sliter med å føle kjærlighet. Er det noe galt med meg?

Hei,

Takk for at du skriver til oss og forteller oss hvordan du har det. Spesielt om hvem du er sammen med andre.

Kjærlighet er jeg helt sikker på at du har rundt deg. Det er ikke alltid det er så lett for oss å føle det eller merke det - men f eks overfor familie og venner som vi er trygg på og som vi kan stole på så er det ofte kjærlighet også.

Når det kommer til vennskap så er det ulikt hvordan vi slipper andre innpå oss. Noen vil vi ha kontakt med mens noen vil vi ha på avstand. Dette er en måte og regulere følelser på og ofte gjør vi dette ubevisst.

Det du beskriver er at du har tilgang på triste følelser og det jo bra. Men du kjenner det ikke alltid på vegne av andre - men ofte når det gjelder deg selv. Det er ganske normalt. For at vi skal kjenne empati med andre må vi også ha et bånd eller en god relasjon til den andre. Der er vi også veldig forskjellige - noen har mye empati mens andre har det men i mindre grad.

Det å manipulere eller bevisst gjøre noe for å oppnå noe er en egenskap vi allt har i mer eller mindre grad. Det kan bli usunt dersom vi gjør det på en måte som skader andre.

Ut fra det du beskriver så er det ikke umiddelbart slik at du trenger å skamme deg over dette. Du reflekterer over det og ser selv hva du gjør og hvorfor du gjør det. Det kaller vi for å ha innsikt.

Men jeg forstår det også slik at du har behov for å snakke med noen om dette og det kan du gjøre hos helsesykepleier på skolen din. Der kan du si det du sier til oss og få veiledning og mer klarhet i deg og dine reaksjoner. Du er i en alder nå hvor det skjer mye med deg - og hvor man blir mer bevisst på hvem man er i forhold til andre mennesker.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg.

Alt godt til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier