Jeg føler ingenting og vet ikke hvorfor...

Jente, 15

Kroppen min reagerer som om jeg skulle hatt følelser, gråter og ler og alt sånt. Men jeg føler ingenting og jeg vet ikke hvorfor. Moren min er en skikkelig følsom person og jeg tror jeg også er det hvis jeg bare kunne følt følelsene mine. I flere tilfeller når jeg var yngre har jeg måtte latet som om jeg bryr meg. Når det snakkes om død i familien og sånt må jeg alltid late som om jeg gråter, men under den falske gråtingen tenker jeg alltid på hvor mye jeg kjeder meg og hvor mye lengre jeg må holde på. Jeg tror jeg kjenner følelsen av å kjede meg, men jeg vet ikke om det bare er en reaksjon i kroppen og når noe morsomt skjer så ler jeg fordi kroppen reagerer, men jeg føler ikke gleden, samme når jeg får gaver og alt sånt, smilet er der, men jeg føler ingenting. Jeg vil ikke noen andre vondt så tror ikke jeg er en sosiopat eller noe sånt. Men jeg har ingen følelser for noen eller noe, jeg bare bryr meg ikke om noe. Det eneste tegnet til at jeg kanskje har følelser er kroppens reaksjon.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til oss og forteller hvordan du har det.

Vi mennesker er ulike når det gjelder grad av følsomhet - både når det gjelder hvordan vi uttrykker følelser, men også hvordan vi har det inni oss. Det at du snakker om kroppens reaksjoner tenker jeg er nettopp følelser. Vi kjenner følelser på ulike måter og din måte å føle noe på vil være ulikt fra min måte å føle noe på.

Følelser forteller oss om våre behov og fungerer som kommunikasjonsverktøy for andre. Når vi er triste har vi behov for trøst og det signaliserer også til andre at vi har det vondt slik at de kan trøste oss. Derfor kan det være nyttig å være bevisst egne følelser slik at de kan tjene oss på en god måte.

Jeg synes du skal snakke med en voksen om dette, da det virker som dette er veldig vanskelig for deg. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen eller kontakte helsestasjonen for ungdom der du bor. Snakk gjerne også med moren din om hvordan du har det.

Jeg legger ved en video jeg tenker kan være nyttig for deg

Jeg ønsker deg alt godt. Masse lykke til.

Vennlig hilsen psykologen, Ung.no

Besvart: 29.6.2021