Føler ingenting men gjør vanlige ting i hverdagen. Ikke vits å få hjelp?

Hei, du!

Det høres ikke ut som du har det så bra samtidig som du sier at det er "chill". Det som er med følelser er at dersom man på en måte "stenger av" for å kjenne på vanskelige følelser så fører dette gjerne til fravær av positive følelser også og det kan være slitsomt å gå rundt å kjenne seg så "tom"/"nummen". 

Du skriver at du bare kjenner på sinne eller ingenting. Vi snakker gjerne om at følelser kan være primære eller sekundære. Altså kan man ha en følelse som "ligger under"/er den egentlige følelsen som dermed er primærfølelsen og så kan man ha en følelse som viser/kommer til uttrykk og dermed er sekundærfølelsen. For eksempel kan man være redd eller lei seg som primærfølelse og så kommer det til uttrykk som sinne (sekundærfølelsen). Det kan være ulike grunner til at man viser sekundærfølelser heller enn primærfølelser. Noen kan være oppvokst i en familie der det er mer tillatt/akseptert å vise noen følelser enn andre. For eksempel kan man ha blitt hørt dersom man ble sint men ikke trøstet dersom man ble lei seg. Det kan også hende at den det gjelder er litt redd for/usikker på hvordan å håndtere enkelte følelser (f.eks skam, trist, redd) og dermed beskytter seg selv også gjennom å uttrykke en annen følelse (sint). Om dette stemmer for deg vet jeg ikke men det går jo an å tenke litt gjennom om du kjenner deg igjen i det.

Du lurer på om du kan ha DDD (depersonalization/derealization disorder). Dette kan ikke jeg svare på og det trenger du eventuelt å få utredet hos noen som kan snakke direkte med deg - psykolog eller lege. Depersonlisering og derealisering er noe man kan oppleve dersom man har opplevd traumer men det kan også være resultat av andre lidelser - som f.eks sterk angst. 

Jeg tenker at det at du "selvskader" deg gjennom å f.eks ikke få sove, gå så langt at du får vondt i beina med vilje og slå i veggen høres bekymringsfullt ut. Det at du sliter deg ut på denne måten vil helt klart bidra til følelsen du har av å både være nummen og også symptomene du beskriver som du lurer på om er DDD. Det å sove for lite og kjøre kroppen sin for hardt på dagtid vil være skadelig for hvem som helst. Det er nok veldig lurt for din psykiske helse om du forsøker å endre på dette og gi deg selv søvnen du trenger og ikke skade deg gjennom å presse deg. Du forteller også at du har passive selvmordstanker (ikke planer) og dette kan også være et uttrykk for hvor tungt du har det og hvor sliten du er psykisk. Det at du "funker fysisk på utsiden" betyr ikke at du har det bra inni deg.

Det er nok lurt om du tar kontakt med fastlegen din for å fortelle om hvordan du har det. Kanskje trenger du henvisning til psykolog. Der kan du få mer hjelp og oppfølging for symptomene du opplever. Da kan du og en psykolog sammen finne ut av sammenhenger for det du opplever, se på hvordan du kan få det bedre og du kan få en behandling som er tilpasset deg og din situasjon.

Ønsker deg alt godt! 

Med vennlig hilsen psykologen