Jeg har funnet ut at søsteren min strever

Jente, 13

Hei, jeg har nettop funnet ut at den 10 år gamle søstera mi har hatt lyst til p ta livet sitt fordi ho har det vanskelig og det eneste som stoppet henne var at det skulle gjøre vondt.. hun har hatt sinne problemer og hun vil ikke bli sur og jeg bare heller bensin på bålet ved å være «sur tenåring» og jeg vil være en bedre søster. Jeg griner mens jeg skriver det fordi jeg klarer ikke å leve uten henne. Jeg blir iblant leimeg randomly fordi jeg tenker meg middags bordet i stillhet uten henne, jeg tenker meg å komme hjem fra skolen og rope jeg er hjemme til noen som ikke er der. Jeg orker det ikke. Jeg har lyst til å bare ta det vonde fra henne. Mamma og pappa og søstera mi skal snakke med no sånn familie kontoret eller noe men jeg trenger tips til å bli mer positiv om at det kommer til p gå bra. Hun er ikke suicidal fordi hun vil ikke det hele tiden bare har sånne tanker når hun er utslitt etter skolen og vanskelige følelser..

Hei,

jeg forstår at søsteren din sine utfordringer går innpå deg Det er helt normalt og det gjør at du også ser deg selv og henne i et annet lys enn du kanskje har gjort før. Du begynner å se dine handlinger og hvordan du ville hatt det uten henne. Det er sterke følelser og mye frykt i dette.

Det er vondt når noen vi bryr oss om ikke har det bra og spesielt ikke når de har tanker om og ikke ville leve lenger.

Det er alvorlig og det er bra at familien din tar dette på alvor.

Det å krangle og være irriterende er også helt normalt i søskenrelasjoner så jeg tror din utfordring blir å stoppe litt opp og beskytte henne. Dette fordi at dersom hun blir sliten og får det vanskelig så kan selv en uskyldig kommentar bli vanskelig,

Hvordan ville det være for deg å si til henne at du er redd for henne og at du bryr deg? At du ikke mener det du sier når dere krangler og at du gjerne vil hjelpe henne?

De fleste relasjoner tåler jo at man er uenig og at man krangler og det som er fint er at man også kan reparere og si unskyld dersom man sårer noen.

Jeg vil også anbefale deg å snakke med helsesykepleier om dine reaksjoner og dine følelser fordi det absolutt ikke er lett og være den som er redd for å miste noen man er veldig glad i. Noen ganger kan det også føles ensomt fordi foreldre kanskje gir mye oppmerksomhet til den som strever.

Jeg legger ved noen artikler til deg og sender deg en god klem Jeg er helt sikker på at du er en god søster som bryr deg mye.

Hilsen psykiatrisk sykepleier

Besvart: 31.10.2026