Spørsmål og svar

Jeg vil endre meg som person, hvordan klare å ikke angre?

Jente, 13

Hei. I høst var jeg på mitt verste i min udiagnoserte spiseforstyrrelse. Jeg hadde nettopp startet på ungdomsskolen men jeg var bare så sulten at jeg følte meg som verdens verste menneske. Det er så mange rare folk at jeg blir så oppgitt og da kanskje litt synelig med at jeg himler med øya. Ikke noe baksnakking, men ja. Også har jeg prøvd å bli bedre, men jeg bare er veldig redd for at folkene i klassen ( ikke vennene mine) men de jeg ikke kjente, har fått et dårlig inntrykk. Jeg var ikke en mobber, men på den tiden ble jeg fort irritert av at folk bråket så jeg sa i fra. Jeg bare håper de ikke hater meg, og jeg har bestemt at jeg skal forandre meg dette skoleåret og jeg var snill og sånt i vår også. Jeg bare håper de ikke tenker på det, for det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. Jeg elsker mennesker men jeg blir så lei meg fordi jeg klarer ikke å tilgi meg selv, jeg gjorde egt ikke så mye feil. D var også en gutt som gikk barbeint i gym, og jeg sa bare ifra at det er ekelt

Svar

Hei

Så fint at du skriver til oss nå som du angrer på hva du har gjort. Det er helt forståelig at du synes at dette er vanskelig og at du blir usikker på hva som blir rett eller galt eller hvordan du skal oppføre deg.

Det som er svaret er at det finnes ingen fasit på dette. Du skriver ikke hva du har gjort som gjør at du angrer så mye, men husk at du er i en alder der det er helt normalt og kjenner på en usikkerhet. Dette gjelder i forhold til venner, skole, familie og ikke minst deg selv. Som du ser så er det at du kjenner på et stikk av dårlig samvittighet ganske vanlig.

Men, det som er fint er at du kjenner på dette stikket. Det å kjenne inni seg at du har gjort noe som har fått konsekvenser for en annen. Det er ikke lett for ungdommer og vise toleranse for andre, mange sier hva de tenker og mener uten å tenke på hvordan den andre tar det. Det eksemplet du skriver om gymtimen. Det kan jo hende at gutten synes det ble veldig flaut at du sa dette høyt, så kanskje kan du finne andre måter å si det på uten at det høres så godt. Du vet at du har jo ingen fasit på hvordan det er og skal være menneske. Aller er ulike og fint er det.

Du er som du ser i en alder du begynner å utvikle og forså betydningen av empati som er evnen til å skjønne følelsene og sinnstilstanden til en annen person. Det er altså ikke bare evnen til å se om noen er glad eller trist, for det dreier seg også om evnen til å forstå handlingene, verdiene og holdningene til andre mennesker. Empati er ikke det samme som å prøve å tenke seg hvordan du ville opplevd situasjonen, men å skjønne hvordan den andre personen opplever det.

Det motsatte av empati er egosentrisme, som betyr å se seg selv som midtpunkt og dermed være ute av stand til å se ei sak fra en annen persons perspektiv. Det er mange barn som gjør handlinger uten å kjenne på anger, men når man begynner å bli ungdom så ser man plutselig at det er handlinger som gjøres mot andre som ikke lengre er så bra.

Du er helt i starten av ungdomslivet og vil nok prøve og feile mange ganger, men det er fint at du har evnen til å tenke over hva du gjør. Hva tenker du vil være best for den du har gjort noe mot? Hvordan kan du si unnskyld eller endre din adferd slik at det ikke skjer igjen?. Som du ser så er det fint å ha evnen til å angre seg, men retter du opp i det du angrer på så kan du lære av dine feil. Dette er en øvelse som du kanskje må bruke litt tid på og husk at det at du overtenker alt hva du gjør fører til at du blir sliten og usikker på deg selv. Jobb deg derfor videre til du finner den personen du ønsker og være og da er det fint at du legger dine tabber i en "vektskål" og finner ut hva som kan være lurest å begynne med.

Håper at du ser at du er nok en helt normal jente som kjenner på dårlig samvittighet eller anger på ting som kan ha vært litt på grensen eller på ting som er helt normalt for deg å gjøre i din alder. Det å piske deg for hardt ved å angre så mye fører ikke til endring, men kan sette seg i kroppen som både skyld og skamfølelser. Dette er ikke gode følelser og det er noe du bør unngå å få for mye av. Håper at du også tar kontakt med helsesykepelier hvis du ikke klarer å endre din tankegang:)

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.

Besvart: 10.8.2024

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål