Mamma er bekymret for at jeg har spiseforstyrrelse.

Hei.

Det er godt å høre at du har begynt å spise normalt igjen og at du ikke kaster opp. Selv om du synes mammaen din maser, er jeg glad for å lese at du sa fra til henne om hva som skjedde.

Moren din har gjort akkurat det som er anbefalt når man blir bekymret for om et barn får spiseforstyrrelse. Og mange ungdommer forteller at dette blir veldig masete når man har kommet tilbake til normale rutiner igjen, fordi foreldrene blir ofte litt påpasselige en stund etter at man har begynt å spise normalt igjen. Dette er nok et slags instinkt i foreldre, at man vil passe på barnet sitt til alt er "trygt igjen". Det å komme inn en spiseforstyrrelse kan bli veldig farlig, så det er ikke så rart man blir redd for dette. Det er et ansvar foreldre må ta for barna sine.

Etterhvert, når man ser at ungdommene forholder seg normalt til mat og vekten holder seg der den skal, går dette over for foreldre også. For å samarbeide best mulig om å komme tilbake til normalen igjen er det som regel lurt å være så åpen som mulig med foreldrene, men man trenger kanskje ikke snakke om det 99 ganger om dagen. Derfor vil jeg anbefale at dere setter dere ned sammen og lager en plan for hvordan dere kan løse dette sammen. Det må være en plan som ivaretar at moren din føler seg trygg nok på at du spiser, men som kan gjøre det litt mer oversiktlig for deg slik at du føler deg mindre overvåket.

Kanskje kan det dreie seg om hvilke tidspunkter det er lov å snakke om hva som er spist og liknende, hva du selv skal ha ansvar for og hva hun skal ha ansvar for.

Om det er slik at moren din tenker du har en spiseforstyrrelse kan dere oppsøke fastlegen sammen slik at dette blir undersøkt og avklart. Noen ganger er det slik at foreldre ser spisefortyrrelsen før man oppdager det selv.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse