Jeg er nesten aldri hos typen. Skal jeg ta det opp?

Hei! Jeg forstår at dette er noe du tenker på. Jeg forstår det slik at du nesten aldri er på besøk hos typen hos foreldrene. Stemmer det? - Også føler du at du ikke kjenner dem så godt heller, siden han bor på hybel og sjelden er hjemme.

Jeg tenker at dette bare er en fin ting, at du gjerne ønsker å være mer hos han, og bli bedre kjent med dem.

Før du går videre med dette så lurer jeg på om det hadde vært godt for deg å lese artikkelen om selvtillit og selvfølelse under. Ved å komme i mer kontakt med deg selv, så kjenner du også etter hva som er godt for deg.

Det å være sjenert er helt fint det, og det er mange som er det. Da kan det være godt å ha noen verktøy du kan støtte deg mot når du føler du trenger det. Se artikkelen under. Jo tryggere du blir i deg selv, jo bedre får du det i relasjon til andre.

Hvordan hadde det vært for deg om du fortalte typen din det du har skrevet her til oss? At du er litt sjenert, og ikke helt vet om du skal ta det opp eller la være, men at du gjerne ønsker å komme nærmere han og bli bedre kjent med han? Og at du gjerne ønsker å være mer med han? Jeg tenker at det bare er hyggelig å høre det.

Og at du lurer på om du kanskje skal vise mer initiativ til å være med han hjem, eller om det er bra sånn som det er? Hva tenker du om det?

Jeg tror at den bekymringen du bærer på alene blir bedre når du får delt den med noen.

Om det ikke passer helt å snakke med typen om det helt ennå, så kan det være godt å snakke med noen som du er trygg og stoler på om det.

Hvordan hadde det vært for deg? En klok voksen, en god venn eller en fagperson?

Her tenker jeg også at du kan bruke inspirasjon fra artiklene under til hvordan du kan gå fram.

Gjør det som er bra for deg, og som gjør at du har det bra.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.