Spørsmål og svar

Sliter med selvskading.

Jente, 17

Jeg har slitt med psykisk helse siden rundt 2018, og gikk til psykolog i to år, men slutta i fjor høst, fordi heg trodde jeg var mye bedre og følte meg mye bedre også mentalt. VGs ig nye venner hjalp en del, men nå har jeg slitt ganske mye de siste månedene med å variere veldig i humør. For ca en måned siden begynte jeg å kutte meg selv, men tror ikke det er så seriøst, så har ikke sagt det til noen. Jeg er sikker på at mamma og pappa kmr til å se det snart, men vet ikke hva jeg skal si til dem. Jeg vet ikke grunnen til at jeg gjør det. Jeg vil heller ikke at de skal se på meg annerledes, som om jeg er syk, elr behandle meg spnn. Slet en del med spiseforstyrrelser før, og føler de fortsatt passer på meg ig overvåker meg som bare er utmattende for jeg føler jeg må bevise meg hele tiden, selv etr all denne tiden. Vil ikke gå tilbake til det elr at det blir verre når de finner ut av kuttingen, som ikke det på som alvorlig elr seriøst.

Svar

Hei

Det du skal gjøre er å snakke med noen om det du sliter med av vanskelige tanker og følelser. Hvis du får hjelp til håndtere de vanskelige tankene og følelsene på bedre måter vil du ikke lengre trenge verken spiseforstyrrelsen eller selvskadingen.

Jeg skal fortelle deg litt om selvskading og komme med noen råd til deg. De fleste som kutter seg eller driver med annen form for selvskading gjør dette for å fjerne seg fra en indre smerte bestående av vonde tanker og følelser. Jeg kan ikke svare deg på hva dette handler om for deg, men tror at du gjør dette for å "få fri fra" alle de vanskelige tankene og følelsene du sliter med.

Det som gjør at folk selvskader seg er vel at de vonde tankene og følelsene faktisk er så vonde å kjenne på/bære at man anser selvskading som et "bedre" alternativ. Man får da i det minste en stund fri fra alt det vonde. Problemet er imidlertid at de vonde tankene og følelsene ikke forsvinner for godt, men kommer tilbake etter en stund. På denne måten så får man aldri jobbet med det vanskelige. Man unngår det bare for en stund! Jeg bruker ofte bilde om strutsen som gjemmer hodet i sanden og som tror at den ikke kan bli funnet, som et bilde på hvordan selvskadingen ofte fungerer.

Å skade seg selv er en bevisst og aktiv handling. Det er DU SELV som påfører deg disse skadene og det er derfor du selv som må begynne og jobbe med å finne andre måter å uttrykke dine problemer og dine vanskelige følelser på. Selvskading er i seg selv sjeldent farlig rent fysisk, så lenge du holder sårene dine rene og påser at du ikke får infeksjoner. Det som er mer skadelig, er at mange av de som skader seg, fratar seg selv muligheten til å utvikle sitt følelsesmessige "jeg" på en tilstrekkelig og hensiktsmessig måte. Du må velge aktivt å la vær å skade deg, samtidig som du jobber med å lære deg selv å uttrykke deg på andre måter.

Å slutte med selvskading handler om å lære seg selv å uttrykke seg på andre måter. De problemene og følelsene som du kanskje opplever som vanskelige i dag er noe som du kan håndtere på andre måter. Det du må gjøre er å begynne og tillate deg selv å uttrykke disse problemene på andre måter. Dette er noe som du kanskje trenger hjelp til. Du må skaffe deg hjelp for det du sliter med av selvskading og vonde tanker og følelser, og mitt råd til deg er at du snakker med helsesykepleier på skolen der du går eller ved nærmeste helsestasjon og dine foreldre. Vis gjerne helsesykepleier og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no.

Ikke gå alene med selvskading og vonde tanker og følelser! Snakk med helsesykepleier/dine foreldre og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg tror du vil ha god nytte av å kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen spesialist i psykisk helse, ung.no

Besvart: 8.3.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål