Liker ikke alenetid, da kommer de triste tankene og katastrofene

Jente, 19

Jeg har alltid likt veldig godt å være sammen med andre mennesker og får veldig mye energi og glede av det. Liker lite alenetid, da blir det mye tid til tanker med katastrofe tenking og litt depressive tanker. Men jeg har hatt ekstremt mye som skjer siste tiden der jeg flyr fra det ene til det andre og fått lite tid til hvile og ikke like mye søvn. Har nå startet og kjenne på angst og ubehag. Merker nå jeg har noe lignende sosial angst. Mye angst spesielt i situasjoner jeg må prestere og blir vurdert som på jobb. Hvorfor skjer dette? Det er så grusomt. Jobber fordeom men har så mye angst før og på jobb og etter. Er redd folk skal se hvor udugelig og redd jeg er. Har jo alltid trivdes på jobb så forstår ingenting. Prøvde ta det opp sist legetime men fikk totalt panikk hvor ordene stokket seg og jeg stammet bare. Ble til at jeg tok opp noe helt annet. Hvordan få det bedre? Jobber mye så det preger hverdagen veldig. Det trigger depressive tanker og spiseproblematik. Alt føles så kaotisk

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no for å be om råd.

Jeg får inntrykk av at du har forsøkt å unngå å kjenne på negative følelser over lengre tid. Du skriver at alenetid innebærer katastrofetanker og depressive tanker, derfor er det noe du forsøker å unngå.

Dessverre så har vi behov for å tåle alle våre følelser, også de negative.

Å undertrykke følelser over tid kan gi en vedvarende indre spenningstilstand som involverer økt produksjon av stresshormoner, som igjen øker risikoen for en rekke psykosomatiske lidelser. Angst og depresjon er kanskje den vanligste konsekvensen av å undertrykke følelser. Så kommer spiseproblematikk fordi du prøver å få kontroll på noe som oppleves ukontrollerbart.

Jeg vil sterkt anbefale deg å våge å kjenne på disse følelsene; tristhet, tomhet, ensomhet, frustrasjon, skam og frykt. De er der for en grunn. De er der for at du skal hjelpe til å sortere og forstå.

Vær nysgjerrig på følelsen, hvorfor kom den nå, hva har skjedd, hva er jeg redd for, hva er jeg trist for? Så må du hjelpe deg selv ved å være vennlig og støttende innover. Finn gode motargumenter for at du f.eks. ikke er udugelig. Hva ville du sagt til en god venn som var veldig selvkritisk?

Snakk gjerne med noen om hvordan du har det på innsiden. For du er nødt til å ta tak i dette, før det blir verre.

Siden du er over 18 år, kan du søke på det som ofte heter "samtaletjenesten" eller bare "psykiske helsetjenester i kommunen". Søknadskjema kan ofte lastes ned fra kommunens hjemmeside og du kan selvhenvise deg.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 5.3.2025