Broren min er psykisk syk og blir ikke frisk.

Hei. Så fint at du skriver inn til oss på ung.

Mange som har en bror eller søster som er syk synes det er veldig vanskelig. Mange føler at de gjerne vil hjelpe, men så er det ikke så mye de kan gjøre, og de blir stående nokså hjelpeløse. Vi forbinder ofte det med å hjelpe med at vi skal løse problemet for oss selv eller noen andre. Det er ikke lett når det gjelder sykdom hos andre.

Å være psykisk syk kan være veldig belastende både for broren din , men også for dere som står rundt han. Har noen snakket med deg om hvordan det er å være deg oppi dette? Husker mamma og pappa på deg og har dere "normale" dager også, eller blir mye av fokuset på at broren din er syk?

Jeg tror noen ting vil være viktig for deg for å få det litt bedre. Jeg tenker det er viktig at mamma og pappa ser deg også, at du får den hjelpen og støtten du trenger i hverdagen.

Jeg tenker også at det er viktig at du forstår at du kan ikke fikse han eller gjøre noe galt eller feil. Det eneste du kan gjøre er å være glad i han som en søster, det innebærer også at du får lov til å være en "vanlig" søster som blir irritert, sinna, glad, redd både på han og foreldrene dine. Du må ikke ta så mye hensyn at du glemmer deg selv, det er veldig viktig.

Det er jo kjempetrist at han er så dårlig at han må være på sykehus og at legen har sagt at han nok ikke blir frisk, og da kan det være fint om du har noen voksne du kan snakke med om dette, slik at du får den støtten du trenger, men også at du hjelp til å forstå sykdommen hans. Det er så mye lettere å håndtere det da.

Kanskje du kan snakke med foreldrene dine eller med en annen voksen du kjenner. Du kan også snakke med helsesykepleier på skolen eller ta kontakt med helsestasjon for ungdom.

Håper du fikk noen tips som kan hjelpe deg litt:)

Med vennlig hilsen helsesykepleieren