Jeg har det vanskelig hjemme. Tror jeg utvikler spiseforstyrrelse.

Tror jeg komme til å utvikle anoreksi eller en spiseforstyrrelse. Har tenkt mye på anoreksi og fascinerte det og ønsker å få den. Veier oftere nå og blitt vanskeligere å spise. Satt nettopp på frokost og tvang meg selv å ta meg to knekkebrød med brunost. Kom tanker om døden av anoreksi, ble kjemperedd og lei meg! Gikk ned 1-2 kg. Føler meg skyldig for jeg valgte å tenke på det og tulle med anoreksi lenge. Tror jeg er bare overdramatisk, men.. Liksom jeg ønsker å bli syk for å føle meg verdsatt nok. Har utfordringer hjemme med mamma for tiden. Hun kommentere kroppen min av og til og når jeg spise snop og sånt. Sier hun at jeg er tjukk og bør spise mindre. Når vi ser gjennom klærne om det fortsatt passer. Noe klærne som jeg oppdage at det er for liten, så sier mamma at det skyldes snop som jeg spiser. Jeg tror jeg opplevd psykisk vold, selv om mamma er glad i meg. Hun strikket masse grensere og sånt. Er egentlig litt bortskjemte jeg. Føler at veileder på læreplass forstår meg bedr