Lurer på om stress er farlig. Beskriver angstsymptomer.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Ifølge Helsedirektoratet er en stressreaksjon en normal reaksjon og betraktes ikke som farlig. Det er ingen diagnose som trenger behandling. Stress kan defineres som en tilstand av økt psykologisk, fysiologisk og atferdsmessig beredskap - det vil si kroppens alarmreaksjon.

Alle opplever stress i hverdagen. Forpliktelser til jobb eller familie, tidsfrister, økonomiske utfordringer og problemer i forholdet til andre mennesker kan være viktige kilder til stress. Noen ganger kan stress være en positiv kraft som får deg til å yte bedre, men det kan også være negativt.

Men om det er stress eller angst du beskriver å slite med vet jeg ikke siden dette mediet ikke er egnet for slike vurderinger. Men du beskriver noen symptomer som kan være forenlig med angst. Det du skal gjøre er å snakke med noen om det du sliter med. Du kan snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og/eller fastlegen din. Helsesykepleier og legen din kan mye om angst og stress og kan hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv. Et tips til deg er at du viser helsesykepleier og legen din det du har skrevet her til oss i ung.no. Snakk gjerne også med dine foreldre.

Jeg skal fortelle deg litt om angst og komme med noen råd til deg. Når det gjelder angst, uansett hva slags type angst du har, så er det slik at hvis du begynner å rømme ut av angstsituasjoner mens hjertebanken og de ledsagende katastrofetankene er på det sterkeste, så forverrer du angstproblemet slik at det føles enda vanskeligere å møte den situasjonen som utløste angst og ubehag neste gang. Slik kan man havne i en ond sirkel hvor man lever på evig flukt fra angsten. For enkelte blir dette et så stort handicap at du blir forhindret fra å gjennomføre et vanlig dagligliv og gjøre de tingene du har lyst til.

Angst er ikke farlig og det går over av seg selv etter 20-30 minutter. Følg med hva som skjer i kroppen din og bli kjent med dine egne reaksjoner. Kroppen din gjennomgår en reaksjon som signaliserer fare og det som skjer fysisk i kroppen er helt naturlige stressreaksjoner som kroppen er bygd for å tåle. Det eneste som ikke er normalt i denne situasjonen er at det mangler et faremoment. Det at kroppen din signaliserer fare betyr ikke at du er i fare. Det er bare tankene dine som spiller deg et puss når du begynner å tenke at det er farlig å være i en situasjon der panikkanfallet kommer i kroppen din.

La anfallet komme og gå over, og så fortsetter du med det du holdt på med etterpå helt som vanlig. For å dempe ubehaget kan du prøve med denne pusteteknikken: Pust rolig og dypt heeeeelt ned til under beltestedet. Hold pusten der i 4-5 sekunder. Pust rolig ut igjen. Gjenta dette til du føler at kvelningsfornemmelsen gir seg. Det hjelper også å puste rolig ut og inn i en papirpose noen ganger.

Husk at det ikke finnes farlig å være redd og føle angst. Det er fryktelig ubehagelig og slitsomt å ha det slik, men det er ikke farlig. Og heldigvis finnes det flere ting som hjelper mot angst slik at plagene blir mindre. Du kan få mye informasjon ved å kontakte Angstringen Norge, tlfnr. 22 22 35 30, et nettverk av selvhjelpsgrupper for mennesker med angstproblemer. Sjekk her. Jeg anbefaler også at du skaffer deg en mestringsbok om angst som gis ut av Psykiatrisk Opplysningsfond, se denne linken. En annen nyttig bok er "Trange rom og åpne plasser" som er skrevet av psykologene Torkil Berge og Arne Repål.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Snakk gjerne med noen voksne om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom, fastlegen din og dine foreldre. Vis gjerne helsesykepleier, legen din og dine foreldre det du har skrevet her til oss i ung.no.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her som du kan kikke litt på. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no