Er det noe eller er det bare sånn tenåringslivet er?

Hei! Jeg har alltid vært veldig interessert i sykdommer og sånt og alltid følt jeg har hatt noe, men mamma mener jeg ikke har noe diagnose. Nesten alle i klassen min tror jeg har adhd. Nå har jeg gått over til å tro at jeg har borderline fordi jeg er kjemperedd for å bli forlatt og hatet av mine nærmeste og føler jeg blir det selv om det sikkert ikke stemmer. Jeg har ikke mening om ting og jeg greier liksom ikke å velge klær på butikken engang, det er det bestevennen min som gjør for meg. Hvis noen prøver noe klær og spør om det er fint har jeg null mening. Jeg begynte å få selvmordstanker da jeg var rundt 9 år og har enda impulsive tanker. Jeg har gjort selvskading, er en måned «clean» nå og jeg kjemper så hardt for å ikke relapse. Jeg har sterke følelser og humørsvingninger og bare et nei eller konstruktiv kritikk kan være så vondt. Jeg greier ikke se meg med jobb i framtida og jeg stresser hele tiden og er engstelig for alt. Hva bør jeg gjøre og er det noe eller bare tenåringslivet?