Hvorfor har jeg gått opp i vekt, og hvorfor går jeg ikke ned igjen?

Hei, og takk for at du skriver til oss i ung.no.

Dette skjønner jeg kan oppleves frustrerende, og at du vil funne ut av dette.

Du skriver ingenting om høyden din, og det er vanskelig for meg å svare deg på dette eller vurdere vektutviklingen din uten å vite mer om deg. Det er helt normalt at vekten går opp i ungdomsårene, da kroppen vokser og utvikler seg. Jenter får blant annet mer fett på rumper, pupper, hofter, lår og mage. Dette er en helt normal del av puberteten, og ikke noe vi styrer selv.

I tillegg er det vanlig at vekten varierer litt fra dag-til-dag. Når på dagen du veier deg har også noe å si, da det er vanlig å veie litt mer utpå dagen og om kvelden enn om morgenen. Kroppen holder nemlig igjen litt væske, noe som vil gjøre at vekten stiger litt.

I tillegg til at vekten forandrer seg litt gjennom dagen er det også helt vanlig at den kan øke eller synke litt over et par dager. Vekten vår kan nemlig variere med så mye som et par kg fra dag til dag. Dette betyr ikke nødvendigvis at du har lagt på deg eller mistet vekt, men har som oftest sammenheng med hva du spiste og drakk dagen før.

En plutselig vektøkning på et par kilo skyldes vanligvis at du har en økt mengde vann i kroppen. Vannmengden i kroppen vår varierer veldig ut ifra hva vi spiser. For eksempel binder karbohydrater mye vann og vil dermed også føre til at vekten din går opp forbigående. Andre faktorer som kan føre til at vekten svinger litt fra dag til dag er blant annet endringer i tarminnholdet, hormonelle svingninger (hvor man er i menstruasjonssyklusen) og saltinntak.

Nå vet jeg ikke årsaken til at du har gått ned i vekt, men vi i ung.no anbefaler ikke normalvektige barn og ungdom å slanke seg. Hvis man som ungdom har behov for å gå ned i vekt skal dette alltid følges opp av helsepersonell. Det er veldig bra at du har vært i kontakt med helsesykepleier, men synd å lese at du føler du ikke har fått de tipsene du ønsker. Det er likevel viktig at du følges opp av helsepersonell. I ungdomsårene skjer det nemlig store forandringer i kroppen din, og for at den skal få utvikle seg optimalt er det viktig at den får i seg de næringsstoffene den trenger gjennom maten som du spiser. Gjør du ikke det kan det føre til mangelsykdommer, noe som i verste fall kan føre til skader på kroppen din.

I denne artikkelen kan du lese mer om hva som skjer med kroppen din hvis du spiser for lite.

Å sulte seg for å gå ned i vekt er heller ingen god måte å gå ned i vekt på. Hvis du spiser lite mat én eller to dager, skjer det ikke så mye. Kroppen merker at du har spist litt for lite i noen dager, og de neste dagene vil du kjenne deg litt ekstra sulten og spise litt mer for å ta igjen det tapte. Hvis du derimot spiser lite over en lengre periode, vil du som regel oppleve at vekta går litt nedover. Dette kan skje de første ukene og noen ganger de første månedene. Det mange så oppdager, er at vektnedgangen plutselig stopper opp.

Hvorfor skjer det?

Hvis kroppen din merker at vekta begynner å gå nedover, gjør den alt den kan for å stoppe dette. Den gjør deg mer sulten, og den setter ned forbrenningen. Det at forbrenningen går ned, betyr rett og slett at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv. Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

Både kroppen og hjernen trenger nok og riktig mat for å utvikle seg som den skal. Jenter skal få mer fett på hofter, lår, rumpe og bryst. Dette er nødvendig for å komme i puberteten og få menstruasjon. Hvis du spiser lite mat i denne perioden, vil ikke kroppen få den energien og de næringsstoffene den trenger til å utvikle seg riktig. Det å spise for lite vil altså være svært uheldig og kan i verste fall føre til alvorlig sykdom som kan følge deg videre i livet.

Når vektnedgangen etter hvert stopper opp, tror noen at det eneste riktige er å spise enda mindre. Dette er helt feil, og kan være veldig farlig. Du mister nemlig ikke bare fett når du spiser for lite. Musklene begynner også å forsvinne, og etter hvert kan også de indre organene dine bli brutt ned. Hvis ikke kroppen din får nok energi fra mat, henter den nemlig energi fra egen kroppsmasse, slik som fett, muskler og organer. Dette er ikke bra for deg og kan på sikt være livstruende.

Den vanligste årsaken til at vekten ikke går ned når vi ligger i kaloriunderskudd, er rett og slett fordi vi spiser for lite. I starten vil du oppleve at vekten går ned, men etter kort tid så vil kroppen respondere på det lave matinntaket med å sette ned forbrenningen. Dette innebærer at du forbruker mindre energi enn før, selv om du er fysisk aktiv.

Til og med når du begynner å spise mer igjen, vil forbrenningen være lav. Kroppen prøver å komme tilbake til den vekta du hadde før du gikk ned i vekt. Det er derfor det er så vanskelig å holde vekta nede etter at du har gått ned noen kilo. De aller fleste går opp igjen, det sørger kroppen for.

For å få til en sunn og varig vektnedgang er det derfor helt avgjørende at du finner et kosthold og en livsstil som du trives med og kan opprettholde over tid. Vektnedgang bør dessuten alltid skje under oppfølging av helsepersonell, slik at man unngår utvikling av mangelsykdommer, som i verste fall kan bli alvorlige.

Dersom du føler du ikke har fått den hjelpen du ønsker gjennom helsesykepleier er det også mulig å ta kontakt med fastlegen din. Både helsesykepleier og lege kan hjelpe deg med å vurdere vekten din, samt komme med gode råd tilpasset akkurat deg. I mange kommuner i Norge finnes det også egne Frisklivssentraler som tilbyr hjelp til de som sliter med vekten og trenger å gjøre endringer i livsstilen sin. Dette har helsesykepleier og fastlege mer informasjon om.

Ellers vil jeg råde deg til å fokusere på det å ha et sunt og variert kosthold og å være i fysisk aktivitet daglig. Dette er våre generelle anbefalinger for et sunt kosthold, som jeg vil anbefale deg å følge:

• Spis 4-6 måltider hver dag, inkludert mellommåltider. Vi anbefaler å spise hver 3.-4. time for å opprettholde en god sult- og metthetsregulering, konsentrasjon og energi til å fungere i hverdagen.
• Bruk mest mulig grove og fiberrike kornprodukter, både når du spiser brød, knekkebrød og frokostblanding.
• Spis to frukt og tre porsjoner grønnsaker hver dag, ha gjerne frukt og grønnsaker som mellommåltid.
• Nøtter inneholder sunne fettsyrer, og en liten neve egner seg godt som et mellommåltid.
• Velg magre meieriprodukter: Ekstra lettmelk, kesam, cottage cheese, smøreost og lettost.
• Velg magre kjøttprodukter: Karbonadedeig, kylling og svin er magert. Bruk mest mulig rene kjøttprodukter.
• Begrens mengden smør, bruk heller margarin og oljer, men pass på mengdene!
• Ha fisk til middag to dager i uka, og bruk også fisk som pålegg. Pass på at du får i deg både den fete og den hvite fisken.
• Ha minst 1/3 av middagstallerkenen med grønnsaker.
• Drikk vann som tørstedrikk.
• Unngå godteri, brus og kaker på hverdager, og begrens inntaket i helgene til en utvalgt mengde som du kan spise med god samvittighet.
• Bruk noe belgfrukter i matlagingen, dette er bønner, erter og linser.

I disse artiklene finner du flere tips til et sunt kosthold og hvordan du kan gå fram for å gjøre smarte endringer i kostholdet.

Selv om kostholdet og økt hverdagsaktivitet er viktigst for å gå ned i vekt, er trening også en bidragsyter, og spesielt intervall- og styrketrening kan gjøre det lettere å miste noen kilo. Her kan du lese mer om viktigheten av fysisk aktivitet i hverdagen, hva som skjer i kroppen din når du trener og hvordan du kan få motivasjon til å trene.

Jeg håper dette var til hjelp, og ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

Klinisk ernæringsfysiolog, ung.no