Jeg kan ikke si eller gjøre noe uten at det blir galt for fostermoren min

Jente, 15

Orker ikke mer, vil bare stikke av og ikke komme tilbake. Orker ikke fostermoren min mer... Når en ting er gale så blir alt gale. Jeg prøver og si unnskyld hvis jeg gjør noe feil eller noe annet "gale". Det eneste hun sier er at det ikke er godt nok. Da kan jeg ikke si eller gjøre noe uten at alt blir gale for hun resten av dagen eller de neste dagene. Hun forstår meg ikke og møter ikke mine behov selv når jeg prøver og vise hva jeg trenger. Det jeg får høre er bare at jeg må passe meg og oppføre meg bedre. På slutten av dagen/dagene kan hun være så irritert at hun kaller meg et nek og hun vet ikke hva hun skal gjøre med meg. Dette skjer hver gang det er langhelg eller helligdager. Det skjer hver gang, jeg orker ikke mer. Ting jeg sliter med blir bare vanskeligere fordi jeg må gjøre alt hun sier og møte hennes behov hele tiden, men hun forstår ALDRI mine behov. Alt som er om meg blir jeg snakket ned i og får ikke kommer til. Jeg orker ikke mer, får bare panikkanfall hele tiden.

Svar

Hei,

Så leit å høre at det er så vanskelig mellom dere. Det høres ikke noe kjekt ut det du beskriver, og det er klart det er slitsomt når du opplever at du ikke kan føle det du føler eller være deg selv.

Når vi kommer i dårlig mønster for å snakke om følelser og tanker med de vi er nære, så kan det være veldig viktig å få hjelp til å få nye mønster.

Har du en kontaktperson i barnevernet, eller har du og fostermoren din det, som du kan kontakte og få hjelp av? Kanskje dere trenger å få hjelp til å se om det er noe dere kan forbedre så det ikke føles så umulig ut?

Du kan også kontakte familievernet for å få hjelp.

Hvis dette kjennes for vanskelig ut å starte med eller gjøre alene så kan du også snakke med noen andre.

Jeg tenker at det er viktig at du får fortalt noen hvordan du har det hjemme, og også at du får noen å snakke med om følelsene og tankene dine om det ikke fungerer å snakke med fostermoren din.

Alle fortjener og har godt av muligheten til å dele tankene og følelsene sine. I tillegg skal du også kunne kjenne deg trygg og ivaretatt i hjemmet ditt.

Kanskje du kan snakke med helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom om hvordan du har det?

Helsepersonell kan også hjelpe deg til å eventuelt snakke med fostermoren din, eller å hjelpe deg ta kontakt med barnevernet eller familievernet så dere kan få hjelp til å samarbeide bedre.

Mange ganger er det mulig å samarbeide og få hjelp til å kunne kommunisere bedre og finere.

Hvis ikke det fungerer kan det være viktig å få hjelp av noen andre voksne til å vurdere situasjonen din hjemme om den ikke fungerer.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 2.5.2025