Jeg har begynt på ungdomsskolen og hater det

Hei,

Jeg skjønner på deg at du ikke har det noe bra. Det er klart at når alt kjennes ut som press på skolen, og du ikke opplever deg hørt hjemme, så blir det fryktelig slitsomt og ensomt.

Når du har begynt med selvskading og kjenner det som du beskriver her, så er det helt tydelig at du trenger mer hjelp, støtte og trøst enn du har nå.

Mange kan oppleve skole som slitsomt, og overgangen til ungdomsskolen med mer press kan være brutal, men det er likevel ikke meningen det skal bli så tungt som dette.

Jeg synes du skal snakke med noen om hvordan det er for deg på skolen og hjemme. Siden det er vanskelig å få til gode samtaler med foreldrene dine akkurat nå kan det være viktig å snakke med noen andre først.

For eksempel kan du snakke med en lærer du stoler på, eller helsesykepleier på skolen. Men om det kjennes vanskelig ut å snakke med noen på skolen så kan du også ta dette opp med noen på helsestasjon for ungdom, og du kan også få snakket med noen på en hjelpetelefon.

Helsepersonell du snakker med kan også hjelpe deg til å snakke med foreldrene dine og familien. Jeg tenker at det høres ut som dere har kommet inn i vanskelige mønster dere mellom, der dere fort havner i de samme kranglene og konfliktene uten at det kommer frem hvordan du egentlig har det.

Det er fort gjort at skjer i familier og med de vi er nærme, og da kan vi trenge hjelp av noen til å komme ut av mønstrene og klare prate ordentlig sammen om det som er vanskelig.

Det er også sånn at det er mulig å få tilrettelagt skole om noe blir for vanskelig eller for mye. Det går også an å få hjelp til å se på hvordan du jobber med skoleoppgavene og få hjelp til å sortere hva som er viktigst og hva du kan fokusere mindre på.

Det viktige her er at du husker på at ingenting er håpløst, selv når det kjennes sånn ut. Livet kan bli fryktelig slitsomt noen ganger, men det er aldri umulig. Det finnes alltid flere løsninger enn vi tror, det er bare det at vi kan trenge hjelp til å se gode løsninger.

Når du får tanker om at du vil dø, så er det klart at du har det alt for vanskelig helt alene. Du trenger hjelp av de rundt deg, og derfor er det så viktig at du sier i fra hvordan du har det.

Hvis det kjennes umulig ut å begynne snakke, eller du ikke vet hva du skal si, så kan du vise det du har skrevet til oss. Du kan også skrive noen nytt.

Det å snakke kan hjelpe deg til å bli litt mindre overveldet av følelsene dine, og det kan også hjelpe deg til å komme på bedre løsninger på det som er vanskelig.

Jeg håper dette svaret og lenkene jeg legger ved hjelper deg til å kjenne på litt mer pågangsmot. Du kommer ikke til å ha det så slitsomt og vanskelig som du har det akkurat nå for alltid, og det finnes hjelp så du kan få slappet mer av der du er nå.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no