Mamma har kort lunte, og hyler til meg. Jeg sliter psykisk og hun vet ikke.

Takk for at du skriver til oss på Ung.

Selv om man har foreldre som jobber med barn/ungdom er det likevel ikke slik at man klarer å være "profesjonell" med egne barn. Det er når følelsene spiller inn, at man kan være både sint, sliten, ha kort lunte og ikke tåle det som er vanlig oppførsel hos ungdom. Derfor må du ikke forvente at moren din klarer å være verdens beste mor selv om hun egentlig vet hva barn/ungdom trenger og ønsker seg.

Det at hun har kort lunte trenger ikke handle om deg. Det kan være at hun er sliten pga jobb, egne følelser, overgangsalder (hormonelle berg og dalbaner) eller noe som er mellom mamma og pappa. Hvis noe bygger seg opp, kan det være lite som skal til for at man lar det gå ut over andre. Slik du reagerer nå lar du dine vanskelige følelser gå ut over deg selv. Du selvskader deg. Det er en ond sirkel som du må få hjelp til å komme ut av.

Jeg må be deg om å snakke med en voksen du stoler på om dette. Det kan være en annen i familien, foreldre til en bestevenn, eller fastlegen din. Helsestasjon for ungdom kan også hjelpe med slike ting. I mange kommuner har de også familieteam som kan snakke med foreldre og ungdom for å få til en bedre dialog.

Tenk litt på dette. Du trenger å få annen hjelp. Ikke tenk på at mamma er helsesøster. Det betyr ikke noe nå. Hun er mamma. Hvis du har et nærere forhold til pappa, snakk med han om dette. Uansett hva du gjør, ikke la sommeren gå og hold det inni deg. Du må ha mer hjelp.

Legger ved noen artikler som kanskje kan være til hjelp. Ønsker deg alt godt og håper du tar ta i dette for din egen skyld.

Med vennlig hilsen helsesykepleier.