Dårlig forhold til mamma, jeg får for mye ansvar. Hvordan endre det?

Hei!

Jeg skjønner at du vil gjøre noe med situasjonen hjemme hos mamma, det høres ikke greit ut at hun skriker sånn på deg. Det høres heller ikke greit ut at mamma gir deg så mye ansvar som det du forteller om her. Du er en ungdom, du bør få ha et privatliv og et sosialt liv, du bør få jobbe med skole og være med venner og ha tid til å puste. Det er de voksne som har ansvaret for å gjøre det trygt hjemme.

I mange familier blir det mye krangling i ungdomstiden og det er selvsagt normalt å bli sint på hverandre innimellom. Det er også normalt å gi ungdommen mer og mer ansvar etter hvert som de blir eldre. Men voksne må ta hensyn til hva ungdommen trenger og vil, og man må samarbeide om å fordele arbeid. En ungdom kan ikke ha alt ansvar for ting som skal ordnes i et hjem. Du kan lese mer spesifikt i denne artikkelen hva vi på ung mener det er vanlig å ha ansvar for.

Voksne har heller ikke lov å bli så sinte på barna sine at de blir skremmende. Jeg syns episoden fra bilturen der mamma tvang deg til å si en hemmelighet ikke var OK. Du har lov å ha hemmeligheter og du har lov til å sette grenser for deg selv, hva du vil dele med mamma og når. Slik du beskriver bilturen tenker jeg at mamma gikk over grensene dine, og jeg forstår at det var skummelt for deg. Jeg forstår også at du ikke stoler på henne når hun gjør sånt.

Så hva gjør du? Jeg foreslår at du snakker med moren din hvis det føles trygt for deg. Finn en tid hvor det er rolig, dere ikke krangler og hun ikke er sint fra før av. Det er nok lettere å få sagt det du vil si dersom mamma er rolig når hun hører på deg.

Kom gjerne med konkrete eksempler på situasjoner du syns har vært skremmende, og fortell hvordan du har følt deg da. Forsøk å si dette uten å klage på mamma.

Si også hvilke ting du ønsker å endre. Du kan f.eks foreslå at du går tur med hunden/lager middag noen faste dager i uken men at du ikke vil ha ansvar for lillebror alene. Forklar hva du mener slik at det ikke bare blir et utsagn som: "jeg vil ikke ha så mye ansvar mer". Da blir det vanskelig for mamma å forstå hva du vil. Forsøk å være så konkret du klarer.

Hvis mamma ikke er enig at du får for mye ansvar eller at hun blir sint og skriker, har du likevel lov å si at du opplever dette ugreit eller skummelt, og at du kjenner du ikke stoler på henne. Hvis du har ideer til hva som kan gjøre situasjonen hjemme tryggere og med flere pusterom, så fortell dem til mamma.

Spør gjerne også mamma hvordan hun kunne tenke seg å ha det. Spør hvilke ting det er viktigst for henne at du hjelper til med og se om dere kan finne noen felles løsninger.

Hvis det blir for vanskelig å snakke med mamma alene så kan du be pappa om hjelp. Han er også din forelder og han skal sørge for at du er trygg og får den omsorgen du trenger hele tiden. Hvis det blir vanskelig å prate med henne også for pappa, så går det også an å kontakte et familievernkontor der dere bor.

Du kan selv ringe til familievernkontoret og snakke med dem, du trenger ikke si ifra til mamma eller pappa først hvis du ikke vil. De du snakker med på familievernet kan kalle deg inn til en samtale og så kan dere finne ut hvordan dere skal snakke med mamma. De kan gi veiledning til henne om hun ønsker det. Der gir de også foreldreveiledning til foreldre som har helseutfordringer, kanskje moren din kunne trenge det?

Men når det er sagt - hvis moren din blir skikkelig sint på deg igjen, på en måte som skremmer deg eller skader deg, så skal du ringe til Alarmtelefonen for barn og unge. De vil hjelpe deg, slik at situasjonen blir trygg for deg der og da.

Jeg legger ved flere artikler til deg. En artikkel handler om hvor du kan ta kontakt når det blir vanskelig hjemme. En annen gir tips til hvordan man kan snakke med foreldre uten at det bare blir krangling.

Jeg håper dette ga svar på det du trengte.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no