Mamma blir så sur og sint, jeg vil vekk fra henne så fort som mulig
Hei, UNG.no. (Begge foreldra mine bur ilag, litt usikker på om det går så bra egt.) Nokken ganga blir mamma så sjukt sur og sint, at det ikkje lenger berre “veit ikke kor jakka mi e.” Ho begynner å banna, rope og heile pakka, som gjør att eg ikkje lika mamma så godt. Eg veit ikkje ka eg skal gjøre, for ho sei alltid “du kan fortelle meg alt, veit du.” Men det e jo ikkje like kjekt når ho begynn å fortelle til andre. Eg tror ho e glad i meg, men eg føle egentlig at eg vil vekk fra mamma så for som mulig. Eg lyg heile tida, skvett når døre åpnast og når ho kjem heim. Det e rett og slett jwli. Pappa e grei, hjelpe meg med å holde enkelte ting hemmelig og e egt enig med meg på mange felt. Det veger fortsatt ikkje opp for det mamma gjør, men e en liten trøst. Plis hjelp meg, ditta gidde eg ikkje. Ditte her e egt verre i virkliheita, men det hadde blitt litt meir en 1000 teikn. Takk dokke svara :)
Hei!
Situasjonen hjemme høres ikke særlig hyggelig ut, jeg forstår at du vil vekk fra den. Det er lov for voksne å bli sure og ha dårlige dager så klart, men det å banne og skrike på barnet sitt er ikke OK. Særlig ikke hvis det skjer igjen og igjen og heller ikke om du må tilpasse deg oppførselen hennes ved å f.eks lyve. Sånn skal det ikke være. Du kan lese mer her om sinte voksne, og se om du kjenner igjen noe.
Mamma sier at du kan fortelle henne alt, og det er fint at hun vil ha et nært forhold til deg. Men da må hun endre væremåte. For man får ikke tillit fra andre når man er sint og skremmende, og heller ikke om man forteller ting videre til andre uten aksept. Da skyver man heller folk fra seg.
Vet mamma at du blir skremt av henne og at det er vanskelig for deg å være sammen med henne nå? Jeg tenker det er viktig at hun får vite det, sånn at hun har mulighet til å endre på noe.
Det du kan gjøre da, er at neste gang det oppstår en situasjon der du blir skremt, så forteller du henne det rett ut. Si konkret hva mamma gjør som skremmer deg, og si at du blir skremt. Si også at du blir redd og lei deg. Og så trekker du deg vekk og ut av situasjonen. Du trenger ikke svare tilbake eller forsvare deg, bare gå.
Når ting har roet seg kan du se om du kan få pratet med mamma litt mer. Da kan du si hva du savner. Hvis du fokuserer på løsninger og det du vil skal bli bedre, er det ofte lettere å prate uten at det bare blir mer sinne.
F.eks kan du si til mamma at du skulle ønske dere hadde flere rolige stunder der dere pratet om vanlige ting, eller at dere gjør en aktivitet sammen. Det å gjøre noe aktivt sammen, skaper ofte bedre stemning både der og da og etterpå.
Et annet råd jeg vil gi deg er si ifra til pappa og be han ta en prat med mamma. Pappa er grei og han hjelper deg. Det er veldig fint. Og det er viktig å huske at pappa også har omsorg for deg og ansvar for at det ikke blir utrygt i familien din. Kan pappa ta en prat med mamma?
Hvis mamma likevel fortsetter å være sint på den måten du forteller om her så vil jeg rett og slett anbefale deg å være litt mindre sammen med henne. Gå litt mer ut av huset, finn på ting med venner, vær på rommet, snakk med andre familiemedlemmer. Det er en fin måte å beskytte seg på.
Du kan også vurdere om du vil bo litt hos f.eks andre familiemedlemmer, dersom det blir for vanskelig å være hjemme. Små pauser der du får vært andre steder, kan hjelpe. Blir ting bare verre, pappa ikke klarer å hjelpe, og du tenker at du ikke kan bo hjemme mer så finnes det også hjelp å få. Les mer her om hva du må gjøre da.
Under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler om hvordan man kan kommunisere bedre med foreldre som blir lett sinte og om mulighet for å flytte ut før man er 18 år.
Jeg håper du vil lese dem og finne mer nyttig informasjon der. Håper også dette ga svarene du trengte. Lykke til.
Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no
Besvart: 22.8.2026
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål
