Har ingen å snakke med, ensom, selvskading, selvmordstanker

Gutt, 15

Hei, jeg skriver her fordi jeg har ingen å snakke med. Jeg sliter med depresjon og føler meg ensom heletiden på grunn av igjen snakker med meg utenfor skolen. Dette har gått så langt at jeg kutter meg selv på armene dette gjør jeg nå nesten daglig kutter meg selv 10 ganger eller mer om dagen. Har også vurdert å ta livet mitt men ikke planlagt noe ennå. Noen av vennene mine vet at jeg gjør dette men føler de bare kødder som å si "å så deilig å kutte seg selv" det er ikke direkte ment mot meg men fremdeles de vet jo at jeg sliter med det, samtidig peker en av de det alltid ut når de kan se armene og kuttene noe som gjør vondt. Derfor føler jeg at jeg ikke har noen å snakke med. Har også blitt mobbet mye siden barne skolen og mistet faren min i slutten av 7 klasse bare nevner dette i tilfelle det er relevant skal også si at jeg blir ikke mobbet lenger da det slutta i 9 klasse. Er også redd for å bli sendt til bupp. Sorry for mangel på punktum og komma har aldri vært så god på skolen.

Svar

Hei du!

Så fint at du tar kontakt. Du skriver helt fint og trenger ikke bekymre deg for dette med punktum.

Jeg hører at du har opplevd mye vondt i livet og at det nå kommer ut som selvskading. De som er rundt deg møter deg ikke på en grei måte på dette men det kan også høres ut som de ikke vet hva de skal si. Mange kan bli skremt av selvskading og synes det er et vanskelig tema og da er det også dessverre mange som heller velger å "tulle bort" alvorlige tema. De legger merke til det som skjer men vet kanskje ikke hvordan de skal spørre deg på en ordentlig måte om hvordan du har det og da blir det indirekte oppmerksomhet og tulling istedenfor. Jeg skjønner godt om du blir skuffet av dette.

Samtidig så høres det ut som at du bærer på såpass mye vondt at det er lurere å snakke med noen profesjonelle om det. Du er redd for å bli sendt til BUP men du skriver ikke noe om hva det handler om. Det å gå til BUP betyr at man får noen å snakke med om det som er vanskelig. Det kan være en bra ting. Men dersom du ikke ønsker det så er det ikke slik at du bare "havner der". Et alternativ til BUP vil være at du f.eks tar kontakt med helsesykepleier på skolen din eller Helsestasjon for ungdom for å fortelle hvordan du har det. Der kan du snakke om vanskelige ting du har opplevd og opplever og du kan også få hjelp og støtte når det gjelder selvskadingen og selvmordstankene.

Du trenger ikke å stå alene med det du opplever nå. Jeg forstår at du har mye inni deg som er vanskelig å kjenne på.

Dersom du ønsker å chatte/snakke med voksne som kan gi støtte og råd så kan du også gjøre dette på Kors på halsen.

Jeg ønsker deg bare det beste.

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 16.6.2025