Jeg lurer på om jeg utvikler bulimi eller spiseforstyrrelse.

Jente, 15

Hei jeg lurer på om jeg holder på å utvikle bulimi eller noe. Jeg kaster ikke opp hver gang jeg spiser men for det meste 1-2 ganger daglig. Jeg er bare besatt av å gå ned i vekt. jeg er normalvektig, men av en eller annen grunn synes jeg ikke det er godt nokk. Når jeg spiser litt mer en jeg pleier (som er ganske lite fra før av) eller spiser noe som er det minste usunt eller inneholder mange kalorier får jeg på en måte panikk og detter etterfølges ofte med at jeg kaster opp. Jeg tror det verste med det er frykten for at noen skal finne det ut. Har jeg symptomer for bulimi eller noe lignede? kan ting som spiseforstyrrelser eller bulimi værer måter å takle andre problemer i livet? Jeg har ikke snakket med noen om dette med at jeg kaster opp. Jeg har snakket med min nærmeste venninne om at jeg har problemer med å spise men jeg skammer meg for mye til å fortelle henne om at jeg kaster opp. Sorry for at dette er så kaotisk men uansett takk. mvh jente på 15 år.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er vanskelig for oss i ung og si sikkert om dere som skriver til oss har en spiseforstyrrelse. Siden jeg ikke treffer deg kan jeg ikke undersøke deg og derfor vite sikkert om du trenger behandling.

Du trenger en legeundersøkelse siden du har flere tegn på spiseforstyrrelse. Det kan være bulimi og det kan være annen type spiseforstyrrelse. Det er viktig at du ber om hjelp raskt slik at du kan få støtte til å snu denne situasjonen så raskt som mulig.

Det er flere som kaster opp som skammer seg over det og derfor ikke ber om hjelp. Det er utrolig urettferdig at spiseforstyrrelse gir skamfølelse. Du har det vanskelig og trenger hjelp. Det er ikke din skyld og helsevesenet vet det.

Noen ganger kan spiseforstyrrelse være et tegn på at man ikke har det bra. Noen får vanskeligheter med mat når de strever med selvfølelse eller tristhet. Lite mat og kaotisk forhold til mat forsterker det som er vanskelig og det er derfor viktig å få hjelp til maten raskt. Når man strever med spiseforstyrrelse får man ofte hjelp til mat og måltider først før man eventuelt får hjelp til andre ting.

Jeg anbefaler deg å fortelle om dette til foreldrene dine eller til helsesykepleier. Om du synes det er vanskelig å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til ung.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 28.7.2021