Har det vanskelig. Lurer på hvorfor.

Når følelsene tar over Må innrømme livet er vanskelig, selv om det egt ikke skjer noe spess som gjør d vanskelig. D er bare d mentale, noe oppi hodet som gjør ting vanskelig. D er noe jeg ikke har kontroll over. Jeg prøver å vite hva d er, men d er faen ikke bare bare. Er d hormoner? Spør jeg meg selv. Er d p-pillene jeg starta med for over 3 måneder siden? Eller er d gutten jeg driver med som gjør ting vanskelig? Han er snill og alt, men siden jeg ikke vil ha kj så er vi ikke sammen. Vi krangler likevel hverdag og han har følelser for meg. Vi har d egt bra sammen når vi møtes, men krangler ellers veldig mye de dagene vi ikke møtes. Alt har blitt slitsomt, selv om alle rundt meg tror jeg har d bra. Jeg som får 6ere og 5ere i alle faga. Jeg som «har d så bra» at jeg orker å jobbe med skole. Er d en psykose? Hva er d? Jeg vil ikke til fastlegen, d er dyrt og jeg suger på å åpne meg opp og være meg selv med andre. Hvorfor sliter jeg? Spesielt på natta og når jeg ikke er på skolen.