Hvordan kan jeg slutte å føle så mye anger, skyldfølelse og savn?

Jente, 15

I 8 klasse fikk jeg meg en ny venn og vi ble veldig gode venner på kort tid og har vært sammen igjennom hele ungdomsskolen, hun bodde hos foster familie og hadde det ikke bra, hun slet med rus og selvskading og hadde ikke noe familie Ifjor ble hun kastet ut av fosterhjemmet og flyttet på en instutitsjon på andre siden av landet Jeg har ikke sett hun på over 8 måneder og jeg savner henne veldig, vi har ikke så mye kontakt heller…jeg føler veldig skyld og anger for at jeg ikke var bedre mot hun og nøt tiden vi hadde sammen..fikk ikke engang sagt hade før hun ble flyttet fordi det skjedde så brått..de andre vennene mine var ikke så snill mot hun fordi hun hadde mye arr og så ikke så bra ut og jeg angrer så mye for at jeg ikke sto mer opp for hun og var bedre mot hun..jeg savner henne veldig og føler meg helt sår i hjertet hvis det gir mening..er det noe jeg kan gjøre for å slutte å føle så mye anger, skyldfølelse og savn? Jeg kommer mest sannsynelig ikke til å se henne igjen

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no, om følelsene dine.

Jeg forstår at du nå kan være plaget av dårlig samvittighet over at du ikke sto mer opp for venninnen din. Jeg er sikker på at du gjorde det, men nå når det er på avstand så husker du kanskje best de gangene du ikke gjorde det.

Du var i hvert fall hennes venn, og det skal du være stolt over.

Siden du sier at dere nesten ikke har kontakt lenger, så betyr vel nesten at dere har det innimellom? Da synes jeg du skal sende henne en melding og si at du tenker mye på henne, at du savner henne og håper hun har det bra der hun er nå.

Du kan også si noe om at du ønsker at du kunne har vært en bedre venn og at du skulle ha forsvart henne mer.

Det er ikke sikkert at du får svar, hun har kanskje nok med seg selv og sitt eget liv, men du får i hvert fall sagt noe om følelsene dine og kanskje til og med bedt om unnskylding.

Snakk gjerne med helsesykepleier om hvordan du har det, og om hvordan du tenker. Det hjelper å snakke om det opptar tanker og følelser.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 7.5.2024