Har flere diagnoser, men pappa vil ikke tro på meg. Hva gjør jeg?

Jente, 18

Jeg har det veldig vanskelig. Jeg ble utredet for to år siden for adhd og lærevansker, og jeg har begge deler. Jeg har aldri hatt selvtillit, jeg har aldri har følt mestring på skolen, lærerne har ikke vurderingsgrunnlag på meg fordi jeg aldri klarer å levere inn noen ting eller møte til eksamener. Men jeg skriver her fordi pappa ikke forstår. Han ler det bare bort og sier "du bare innbiller deg at du har de diagnosene", og at jeg ikke må høre på bup eller dps, at de hjernevasker meg, at jeg klarer å lære, at lærevansker bare er tull, og masse annet som sårer meg masse. Han sammenligner meg med lillesøsteren min på to år yngre, som har tre jobber, er skoleflink, har masse venner.. at hun klarer jo å jobbe... Jeg føler jeg ikke er bra nok, at han er flau over meg, og at han ikke ville hatt en datter som meg som ikke klarer å lære, få venner eller jobbe. Jeg føler meg så mislykket, og bare ikke god nok. Hvordan skal jeg få han til å forstå at jeg er utredet for dette og blir såret?

Hei! Dette høres skikkelig vanskelig ut! Det at du strever så mye som du gjør, samtidig som du ikke har støtte hjemme, må føles skikkelig ensomt ut, og kanskje sårt og frustrerende?

Det å bli sammenlignet med et yngre søsken som har en annen fungering, vil jeg tro er sårende. Det er tydelig at pappa ikke har kunnskap om tilstandene dine.

Pappa burde høre på deg og hjelpe deg.

Jeg vil foreslå at du gjør dette:

Har du en kontakt på BUP eller DPS? Kontakt dem og fortell om situasjonen din. Spør om du kan få en time der pappa er med, slik at han kan høre om diagnosene dine, og hva du trenger av støtte og oppfølging. Det er viktig at pappa forstår alvoret, og kanskje han trenger det fra en profesjonell.
Jeg legger ved en artikkel om ADHD. Vis den til pappa.
Er det andre voksne du er trygg på? Har du en farmor, onkel eller en venn av familien du kan snakke med? Fortell hvordan du har det, kanskje de kan snakke med pappa? Kan dere snakke med pappa sammen?
Kontakt en helsesykepleier på skolen din eller helsestasjon for ungdom. Fortell hvor mye du strever og sett ord på din frustrasjon. Kanskje dere også kan be inn pappa til en samtale der helsesykepleier kan fortelle pappa hva diagnosene betyr og viktigheten av at du får støtte og blir trodd hjemme.

Hvis du ikke har lykkes med å få tak i BUP eller DPS, kan hen hjelpe deg med dette.