Enebarn, savner søsken. Halvsøster i hjemlandet? Redd foreldrene drar hjem.

Jente, 15

Jeg er enebarn. Men føler meg så ensom og deprimert og ser opp til de med søsken. Ikke ta det feil jeg Jar hatt en fantastisk barndom. Men jeg føler meg så alene og gruer meg til foreldrene mine drar fra meg. Hvem kan jeg støtte meg i? Hvorfsns skal jeg klare meg alene? Uten noen? Jeg trodde at jeg hadde en halv søsken i hjemmelandet men jeg tør ikke å spørre. Og det kommer ikke til å lage noe forskjell uansett. Jeg føler meg så alene og alle vennnene mine er fake. Jeg føler meg sliten og deprimert. Jeg skulle ønske jeg hadde søsken. Ivertfsll 1. jeg orker ikke mer og foreldrene mine skjønner meg ikke. De prøver ikke engang. Forid de har sånn 5 søsken hver eller 7. så de skjønner ingenting sv HVORFSN jeg føler meg ensom og alt. Tilmed helsesøstern min lo av meg når jeg sa jeg ville ta dna test for å se om jeg har søsken. Folk skjønner ikke hvor desperat man kan bli. Jeg føler ingen skjønner meg. INGEN!!! Jeg er bare så alene og orker ikke dette livet med ensomhet lenger.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til Ung.no

Så leit å lese at du savner søsken så mye.

Ikke greit å bli ledd av når du forklarer helsesykepleier hvor mye du vil ha søsken heller.

Det er ikke alltid at kvinner kan få så mange barn som de ønsker seg. Det kan være vanskelig å fortelle til det barnet de har fått. Mye kan skje under fødselen som kan skape problemer senere.

Går du og er redd for at foreldrene dine skal reise fra deg? Da er det viktig at en voksen du stoler på får informasjon om det. Lærer eller helsesykepleier på skolen for eksempel.

Du kan og forklare fastlegen om redselen for at foreldrene dine skal reise til hjemlandet ditt, og hvor mye du savner søsken og tenker mye på om du kan ha noen søsken andre steder. Fastlegen din er gratis til du er 16 år. Der kan du bestille time selv.

Blir svaret at du er enebarn. Da kan du velge hvordan du skal forholde deg til det. Når ønsket om søsken er så stort som du beskriver forstår jeg at du blir lei deg. Eller du kan velge å bruke energien din på å se på hvilke muligheter du har i forhold til å fjernadoptere.

Hjelpe et barn i et annet land som ikke har muligheter til å gå på skole for eksempel. Sende penger slik at det barnet kan få lære å lese og skrive slik at det kan få mulighet til å få en jobb som barnet kan leve av som voksen.

Det er ikke uvanlig å få mulighet til å besøke et adoptiv barn i hjemlandet. Det er opplevelser du har med deg resten av livet.

Prøv å se på muligheter du har til å få leve det livet du har lyst til.

Lykke til.

Vennlig hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 29.6.2023