Hvorfor må jeg alltid smile og være i godt humør?

Hei

Så fint at du skriver til oss og spør. Det er helt forståelig at du synes at dette er slitsomt for deg.

Det er ikke lett å si hva som kan være grunnen til at du føler på deg at du må smile eller le mye når du er med andre. Du skriver selv at du er redd for at andre ikke skal like deg eller synes du er kul nok. Her er nok kanskje hele kjernen til ditt problem.

Det du kan prøve å gjøre er å være en detektiv der du kan lete etter situasjoner fra din barndom som kunne ha ført til denne redselen for å ikke bli likt. Det kan være innad i familien din der du kanskje fikk negativ respons hvis du viste sinne, frustrasjon, stress, tristhet osv. Du fikk kanskje høre at du tok for mye plass, var for krevende eller at det passet seg ikke å vise de følelsene du gjorde. Det kan føre til at du undertrykker dine følelser som kan være vanskelig for andre å håndtere. Men, viser du glede så er du enkel og ha med å gjøre.

Det samme kan ha skjedd i barnehagen eller opp gjennom skoletiden. Du har kanskje prøvd å si hva du ville gjøre eller snakke om, men opplevd at da har de andre barna valgt noe annet (valgt deg bort). Du sluttet kanskje da ved et tidspunkt å si hva du ville gjøre eller snakke om, du ble dermed en tilhører- en som gjør som de andre gjør. Når man gjør det så "pleaser" man vennene sine, ,men glemmer seg selv og sine egne behov.

Mange som opplever dette føler med tiden at de blir litt følelsesløs og tom. De kjenner seg ikke viktig og er redd for at andre også skal oppdage dette- og blir alene. Det er en vond sirkel der selvfølelsen påvirkes negativt. Tanken om seg selv blir da: hvis jeg sier hva jeg mener og ytrer ønske om å gjøre ting så vil de andre ikke være sammen med meg og jeg blir alene. Da er det bedre å ikke uttrukke hva jeg vil eller tenker.

Som du ser så kan dette være en av grunnene til at du nå fortsatt ikke helt har turt å vise hvem du egentlig er og hva du står for. Da er smilet og latter en god kamuflasje for din egen usikkerhet. Utfordrer du seg selv så krever det bevissthet rundt det å stå i et stort ubehag når du gjør det. Det krever mye øving før du ser at du kan faktisk endre din væremåte og fortsatt være godt likt.

Hvis du tenker at dette kan være en grunn så er det fint om du prøve å snakke med noen om selvfølelse og selvhevdelse. Det å kunne bli bevisst hva det er og hva det gjør med deg kan hjelpe deg videre. Det å hevde seg betyr ikke at de andre ikke vil like deg og sier andre nei, så betyr det heller ikke at du er feil. Det tar tid å finne seg selv og hevde seg uten å være redd for å falle utenfor, men det er verdt arbeidet. Du kan snakke med helsesykepelier på skolen, studenthelsetjenesten, helsesykepelier på HFU eller din fastlege om dette. Legger også ved en selvhjelpsapp som handler om tankevirus, den illustrerer at det vi tenker og er redde for ikke alltid stemmer med virkeligheten.

Håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Helsesykepleier

ung.no.