Jeg er så alene, vennene mine utestenger meg.

Jente, 19

Jeg er så alene. Jeg bor alene i min leilighet og har ingen venner ingen jeg kan ringe ingen jeg kan snakke med. Jeg ser hele tiden på sosiale medier att de gjør ting uten meg. Vi var så gode venner før, jeg følte meg så glad over att jeg hadde dem, de var virkelig allt for meg. Men nå unngår de meg bare på forelesninger, setter seg på ande siden av salen selv om de ser meg. Jeg har kjent de i et halvt år. Jeg var en helt annen person da jeg møtte de, jeg var veldig veldig skjenert og usikker. Men i det siste har jeg blitt mye mer selvsikker og sosial. Dette har gjort att jeg hat fått mye mer oppmerksomhet av gutter. Jeg føler att de har blitt mye mer utestengende pga d. Jeg har hele tiden brydd meg om dem og hørt på deres problem. Men de har aldri egentlig brydd seg om meg. De snakker bare om seg selv mens jeg står og hører på. Jeg har gitt de komplemanger, men de gir aldri meg noen. Bestevennen til en av venninene mine spurte om jeg ble mobba av de, da de gikk inn på badet uten meg.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om hvordan du har det.

Det er forferdelig vondt å føle seg utestengt av noen som pleide å være vennene dine. Fint at du kan sette ord på hvordan dette oppleves for deg.

Det er selvsagt fint at du føler deg mer selvsikker og sosial, men trist at du skal miste venner fordi du har det bedre med deg selv.

Fortsett å vær deg selv, bli trygg og glad i deg selv. Fortsett å vær en god venn, en som lytter og gir komplimenter, en som er der for andre, en som inkluderer. Vær stolt av deg selv og de verdiene du har.

Du kan ikke styre hvilken type venn andre er, men du kan bestemme deg for hvilken type venn du vil være.

Kanskje får du mer ekte vennskap også, hvis du bare holder på dine gode verdier som venn.

Kanskje har du lite å tape på å spørre dine tidligere gode venner om hva som skjer, at du føler de utestenger deg og om du har gjort noe galt?

Ofte lager vi oss løsninger i hodet som ikke stemmer med virkeligheten. Da kan det være greit å ta en oppklarende samtale.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 4.4.2023