Hvordan tåle å ha store følelser når pappa ikke er der og kan trøste meg?

Hei.

Så fint at du skriver til oss om det du opplever.

Det er fint å lese at du har en pappa som forstår deg og hjelper deg når følelsene dine blir store og vanskelige.

Har du noen gang tenkt over hva det er Pappaen din gjør som hjelper deg? Kanskje det er noe han sier eller gjør som føles beroligende for deg? Er det i så fall noe du kan gjøre for deg selv?

Eventuellt så kan du kanskje ringe pappa og snakke med han når han er på jobb. Kanskje er det kun to tre minutter som skal til for å få deg gjennom det vanskelige?

Følelser kan rive og slite skikkelig i oss og det er lurt å tenke hva det er som hjelper oss når vi ar det slik. Følelsene går over, det vet vi men som regel så føles det godt å for eksempel gå bort fra den situasjonen man er i og telle til 10 eller å puste rolig inn og ut flere ganger.

Følelsene kommer av en grunn og det er lurt å lytte til dem. De prøver rett og slett å fortelle deg noe.

I stedefor å bli stresset av dem så skal du tenke på dem som en venn som kommer med viktige beskjeder til deg. Da er det lettere å håndtere følelsene slik at de ikke blir så store og at du føler du mister kontroll over deg selv. Sett deg ned, tell til ti og tenk over hvorfor du føler som du gjør. Tenk så over hva pappa ville ha sagt og gjort dersom han var der. Si det samme til deg selv. På den måten lærer du selvregulering og du gir deg egenomsorg og møter deg selv på behov :) Dette vil komme godt med senere i livet :)

Du kan altså være det samme for deg selv som det pappaen din er for deg når du har det slik.

Lykke til med å bli bedre kjent med deg slev og egne behov!

Følelser er ikke farlige vi må bare forsøke å forstå hva de prøver å fortelle oss så tåler vi dem så mye bedre :)

Med vennlig hilsen helsesykepleier.