Hull i tennene (karies)

Årsaker til hull

• Bakterier

Alle har bakterier i munnen og det er bra; de hjelper med fordøyelsen og beskytter mot infeksjoner. Men når bakteriene formerer seg for mye dannes et belegg kalt plakk. Hvis plakk ikke fjernes, kan det utvikle seg til karies eller gingivitt (karies er faguttrykket for hull i tennene og gingivitt betyr tannkjøttbetennelse).

• Sukker

Når vi spiser eller drikker noe med sukker i, vil bakteriene på tennene (plakk) danne syre. Dette kalles bakterielle syreangrep og kan føre til karies.

• Sure drikker

Drikke/mat med en pH-verdi under 4,5 etser på tannemaljen. Dette kalles kjemisk syreangrep. Over tid vil emaljen svekkes og etses vekk. Skaden er permanent og øker risiko for karies.

• Tannas form

Du kan få hull overalt på tannas overflate, også mellom tenner og nede ved tannkjøttet. Jekslene har dypere furer enn andre tenner og får derfor oftere karies. Veldig dype furer i tenner kan forsegles av tannlege/pleier for å unngå karies

LES OGSÅ

Energidrikker

Hvordan oppdager du hullet?

• Begynnende hull merker du kanskje ikke noe til selv
• Du kan se misfarging (gult, brunlig)
• Du kan kjenne ubehagelig ising i tanna
• Du føler som regel ikke sterke smerter før hullet er så dypt at det når nerven inne i tanna
• Noen kan oppdage hull fordi en bit av tanna faller av

Store og små hull

Hvor fort et hull vokser, avhenger av hvor godt du holder tanna ren, kosthold og hvor på tanna hullet ligger. Begynnende hull kan stoppe opp med godt renhold og fluorbehandling.

Små: Hvis du har små, begynnende hull i tannas overflate (emaljen), trenger du som regel ikke å bore, men du må være ekstra flink til å pusse tenne fremover.

Middels: Hvis du har hull som går dypere ned i tanna (inn til tannbeinet), må tannlegen bore bort den syke delen av tanna og tette igjen hullet med en fylling.

Store: Noen ganger kan kariesangrepet ha gått så dypt at det når nerven i tanna. Da må tannlegen helt ned i rota til tanna for å behandle. I verste fall er tanna så syk at den må trekkes.

LES OGSÅ

Hva skjer hos tannlegen?

Film fra Norsk Tannvern og Helsedirektoratet, varighet 2:39

Behandling og bedøvelse

Om hullet skal repareres vil tannlegen forklare deg alt nøye, og husk at du kan stille spørsmål underveis.

All behandling gjøres med god bedøvelse. Du kan få bedøvelsegelé og bedøvelsesprøyte før behandlingen starter. Sprøyta skal som regel bare et par millimeter inn i tannkjøttet. Det prikker litt i kinn og tannkjøtt når bedøvelsen går ut. Det tar vanligvis 1-2 timer.

For at tannlegen skal kunne legge en fin fylling, må hun først bore litt i tanna. Deretter må hun sette på et slags skall/fylling som gjør at tanna blir nesten slik den var før den fikk hull. Fyllingen er som regel samme farge som tennene. Tannlegen lyser ofte på fyllingen med et spesielt lys for at den skal bli hard. Deretter kan den pusses slik at den omtrent ikke vises eller merkes når du tygger.

LES OGSÅ

Gule tenner og tannbleking

Vanlig med hull

Barn og unge i dag har generelt færre hull enn foreldre og besteforeldrene hadde. Det er fordi vi har fått fluortannkrem og går oftere til tannklinikk.

Hull i tennene er vanlig: 80 prosent av alle 18-åringer har hatt et eller flere hull som har fått behandling. Det er altså sjeldent å vokse opp med null hull. Kroppene våre er forskjellige. Noen får små og få hull, mens andre er mer sårbare for dårlig tannhelse.

Hvis du har hull, trenger det ikke å bety at du er spesielt dårlig til å ta vare på tennene dine, men det kan være lurt å få veiledning fra tannpleier eller tannlege. Alle bør være flinke med tannpuss, og tenke på hvordan kosthold og vaner påvirker munnhelsen.

LES OGSÅ

Kan tannlegen se at jeg snuser?