Jeg klarer ikke å synes synd på de jeg kjenner når de har det vondt.

Hei! Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg sliter med å ha empati for personer jeg kjenner godt, og jeg tenker alltid at jeg har det verre eller at det er meg det er synd i. Jeg vil ikke være slik, men jeg klarer ikke noe annet. For eksempel kan en venn komme på skolen å virke sur og ikke svare godt pga at de kan være i dårlig humør pga noe annet. Hvis vennen min da får oppmerksomhet og medfølelse av andre blir jeg sur (uten å vise det), for jeg føler de må klare å leve normalt å heller skjule det ettersom at det ikke er et «stort nok» problem i hode mitt. jeg blir nesten i dårlig humør selv siden eg for en eller annen grunn bare vil at de skal leve vidre å bite det i seg. jeg skjønner meg ikke selv, siden jeg kan ha utrolig empati for folk jeg ikke kjenner. jeg blir trist av å se folk jeg ikke kjenner oppleve noe trist eller bli behandlet feil, men klarer ikke det samme med de jeg kjenner. hva gjør jeg? jeg vil ikke være en dårlig person, men klarer ikke å synes synd på de jeg kjenner