I det siste har jeg slitt med det å være alene.

Gutt, 16

Hei! I det siste har jeg slitt med det å være alene. Problemet er ikke at jeg mangler folk å være med, jeg har masse god familie og venner. Når jeg er med de er jeg kjempeglad sosial, og vennene mine vil kanskje si jeg er en av de mest positive og glade de kjenner. Men når jeg ikke lenger er med de, for eksempel når jeg er hjemme alene, når jeg skal sove eller andre ganger da jeg ikke er med noen, starter jeg å overtenke å stresse skikkelig. Det kan være forskjellige tanker, alt fra eksistensielle spørsmål, til om jeg er god nok, hvordan livet mitt skal bli og hvorfor jeg gjorde ting jeg kanskje angrer på nå. Jeg blir fort veldig trist men jeg synes også det er veldig vanskelig å åpne opp til de jeg kjenner. Jeg vet at jeg i fremtiden kommer til å være alene ved flere tilfeller, blant annet når jeg flytter ut. Hvordan kan jeg bli bedre på å håndtere å være alene? Nå føles det ut som jeg lever to helt forskjellige liv der jeg tror ingen egentlig vet hvordan jeg egentlig har det.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no om dine utfordringer med å være alene.

Jeg tror mange ungdom kan kjenne seg igjen i det du beskriver.

Det er på en måte “trygt” når du er med andre, når du får bekreftelse, føler tilhørighet og fellesskap, men når du er alene har du bare deg selv og tankene. Da kommer spørsmålene, er jeg god nok? hva tenker egentlig andre om meg / om det jeg gjorde eller sa?

Kanskje kommer det en frykt for å ikke lykkes, frykt for å ikke være bra nok og frykt for å falle utenfor et fellesskap.

Selv om det er ubehagelig å ha det sånn når du er alene, så er det helt normalt. For ungdom er noe av det viktigste “prosjektet” å passe inn blant jevnaldrende og å lykkes i det du driver med, og da blir det også sårbart fordi vi ikke har noen garantier for å lykkes.

Så hva kan hjelpe? Der er vi forskjellige når det gjelder hva som passer, men her er noen tips:

Skriv ned de negative tankene dine og finn gode motargumenter for at de ikke stemmer.
Snakk med noen du velger å stole på. Åpne opp om disse tankene. Da er det mange som opplever at tankene ikke er så vonde likevel. Da tåler du dem bedre.
Minn deg selv på at tanker bare er en hendelse i sinnet og ikke virkelighet. Selv om du tenker og frykter at du ikke er god nok, så stemmer ikke det. Ofte kan negative tanker komme fordi de skal “beskytte oss” fra å gjøre feil. Men det er sjelden hjelpsomt.
Ha en indre dialog med deg selv. Prøv å minimere tankenes verdi ved å bagatellisere innholdet. Sånn sett får tankene mindre makt over deg og dine følelser.

Det er sunt å øve seg på å være alene og å trives i eget selskap. Da er det viktig å jobbe med disse tankene. Ikke flykte fra dem, da blir de gjerne mer påtrengende, men forholde deg til dem og diskutere med dem. Da tåler du de bedre.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 28.4.2026