Jeg går rundt hele tiden og «vet jeg har hjerterytmeforstyrrelse»

Jente, 19

Hei! Jeg har vært hos fastlegen for diverse det siste året, og når jeg var hos ham sist, så sa han at det skyldtes psykiske årsaker og at det ikke var noe galt med meg fysisk. Jeg har vært lenge i barnepsykiatrien (og nå voksen), der han naturligvis har blitt innblandet en del med tanke på innleggelser, henvisninger, epikriser osv. Jeg prøvde å være 100% ærlig med han og sa at når jeg er hjemme, så tenker jeg dette er kreft eller hjertesvikt. Jeg trenger bevis for det holder ikke med statistikken. Så vi tok EKG og hun sa det så fint ut. Hvordan kan jeg tro på at det bare er psykisk? Jeg vet jeg høres kjempe teit ut og vi ler av meg sammen. Men jeg kjenner jo forskjell? Og han spør alltid om jeg er veldig engstelig, men jeg er ikke det- jeg kjenner meg helt nøytral. Ja, det hadde jo vært bedre å dø av kreft enn selvmord. Greia er at jeg går rundt hele tiden og «vet jeg har no hjerterytmeforstyrrelse». Sånn tenker jeg! Men så er det feil? Håper det gir mening og takk for svar:)

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Jeg forstår at det er fortvilende å gå rundt hele tiden og føle at noe er alvorlig feil med kroppen.

Likevel, hvis legen som kjenner deg godt sier at det ikke er noe fysisk galt, så tror jeg du får det bedre om du velger å stole på det.

For noen, som bekymrer seg mye for sykdom, som følger godt med på hva som skjer i kroppen, og tolker mye av det de oppdager som tegn på sykdom, så kan det være helseangst. Jeg vet ikke om det gjelder for deg.

Hvis du har litt helseangst, så er det frykten for å bli syk som er hovedproblemet. Du skriver at når du er hjemme, så tenker du mye katastrofetanker, om alvorlig sykdom som kreft eller hjertesvikt og du søker stadig bekreftelse, men slår deg sjelden til ro med det. Husk at det nesten alltid bare er tanker og tanker er ikke farlige, de stemmer ofte ikke med virkeligheten. Det kan derfor være lurt å skille mellom tanker og sannheter.

Du kan øve deg på å tillegge slike tanker litt mindre troverdighet. Ting som ennå ikke har skjedd kan du foreløpig ta med en klype salt. Da vil redselen for sykdom gradvis reduseres.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 27.12.2025