Lurer på om hun er deprimert. Går til psykolog.
Jente, 13
Eg er ein Jente på 13 år. Eg har følt meg, veldig lei meg dei 5-6 siste dagene,eg føler meg tom og har lite energi. Eg greier og gjer ting f.eks. og reise på skulen, på trening (dans) men eg for ingen glede lenger, og eg er ofte sliten. Alt som var kjekt før er ikkje kjent lenger. Og eg smiler alltid og prøver so godt eg kan og skjule at eg har det tøft, eg smiler berre ikkje når eg er åleine. Men eg prøver so godt eg kan og skjule det. Når eg legger meg so kan eg ligge ein heilt time/halv time og stire opp i taket, og det er vanskelig og sove. Eg har snakket med pykologen min om det her. Og ho ser at eg er veldig lei meg. Og eg føler meg fortsatt tom, og ser ikkje meininga i livet, og føler at mørke tar over meg. Når eg prøver og tenke på vennene mine osv, når eg legger meg so ser eg berre grå skygger av dem. og det har gått opp og ned igjennom tidene. MEN ALDRI, har eg h sånn som eg har det no. Eg lurte på...eg er vell ikkje deprimert? Eg skal ha time med pykologen min, neste uke❤️
Svar
Hei
Uten å ha hatt deg til samtaler eller utredning så er det vanskelig for meg å si noe med 100% sikkerhet om hva det er du sliter med. Det som er sikkert er at du føler at ting er vanskelig nå. Det er derfor bra at du skriver inn til ung.no og søker råd og veiledning. Dette er et godt tegn på at du tar helsen/psyken din på alvor og ønsker å få det bedre.
Det kan rett og slett bare være at du er nedstemt pga. tilværelsen din er vanskelig og at du har mange sterke følelser som det kan være vanskelig å vite hvordan man skal takle når man er ungdom. Du beskriver samtidig at du er veldig sliten, tom og trist, og derfor kan det være greit at jeg skrive litt om depresjon for å se om du kan kjenne deg igjen i beskrivelsen.
Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlige symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelser og redusert appetitt. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Isolasjon, krangling, trøstespising, selvskading, utagering eller rusing er noen de mest vanlige å "håndtere" sin depresjon på, men som regel så gjør denne atferden bare situasjonen verre.
Når man er deprimert kjennetegnes dette bl.a av at det er en konstant dårlig stemning i kroppen hele tiden, dag ut og dag inn, uke etter uke osv. Når man er fastlåst i en slik stemningstilstand, blir det gjerne slik at den deprimerte ikke klarer å slutte å snakke om og tenke på negative og håpløse ting i tilværelsen, enten det dreier seg om negative opplevelser i eget liv, negative nyheter på TV eller pessimistiske forventninger om fremtiden osv. Endeløse tankerekker om at " jeg orker ikke å prøve, for alt er egentlig bare håpløst og meningsløst og ødelagt uansett" osv.
Sånn er det når man sliter med for lavt stemningsleie. Man klarer ikke slutte å tenke negativt. Selv en bagatell kan da vippe deg av pinnen og utløse automatiske håpløshetstanker om at man er en udugelig person i en håpløs verden. Når man sliter med depresjon, lønner det seg derfor å beskrive livets utfordringer og sette ord på de følelsene og tankene man sliter med. Det er på den måten man får bearbeidet dem. Det er derfor jeg vil anbefale deg å snakke med noen voksne hvis du føler at du har mange av de nevnte symptomene.
Snakk med psykologen din om det du sliter med av nedstemthet, vanskelige tanker og følelser, søvnvansker og mangel på energi. Jeg pleier alltid å understreke at hvis man skal snakke med noen om sine problemer så må man ikke tilbakeholde noe informasjon om hvordan man egentlig har det og hvordan man ser på seg selv og tenker om sin situasjon. Husk bare at jo mer du forteller, jo lettere vil det bli for de som skal hjelpe deg å forstå alvoret av din situasjon. Jo mindre du forteller, jo lettere er det å misforstå deg eller avfeie dine problemer som "noe som sikkert går over".
Hvis du føler at det er vanskelig å ordlegge seg, så skriv dine plager ned på et papir og gi det til psykologen din eller vis psykologen din det du har skrevet her til oss i ung.no.
Jeg legger ved noen artikler som jeg tror du vil ha veldig god nytte av å kikke litt på. Håper dette var til hjelp for deg! Lykke til!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 4.4.2022
Oppdatert: 4.4.2022
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål




