Beskriver noe som kan minne om noe depressivt.
Jente, 18
Hei! I de siste månedene har jeg slitt litt. Ingenting er morsomt/spennende lengre, og jeg ligger mye i sengen og er sliten. Mesteparten av tiden etter skolen sover jeg eller ser på serie. Jeg har egt mye lekser osv å gjøre, men klarer ikke å reise meg opp å gjøre det. Henger nå etter i mange av fagene, og får dårlige karakterer siden jeg ikke klarer å sette meg ned å øve til prøvene. I tillegg så har jeg mistet matlysten helt, og krangler ofte med foreldrene mine om mat. Jeg sover også lite om natta, og føler meg nummen hele tiden (ikke fysisk). Har liksom ingen tanker eller noen følelser mesteparten av tida. Om nettene derimot er jeg ofte trist og gråter. Har også sluttet å være med vennene mine, og de har nå begynt å ignorere meg og sluttet å spørre meg om jeg vil være med lenger… Har vært sånn en god stund nå. Hva er det som skjer med meg? Kjenner jeg ikke klarer å være sånn her lenger. Blir utslitt av dette:( Mvh jente 18
Svar
Hei
Så bra du skriver hit til oss i ung.no!
Jeg kan ikke diagnostisere dine plager her over nettet, men jeg leser at du beskriver å sliter med en del symptomer som kan minne om noe depressivt. Dette kan være tegn på at du sliter med en depresjon.
Det jeg derfor råder deg til å gjøre er å snakke med noen om det du sliter med av depressive plager. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon, fastlegen din og mer med moren din/dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de gjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
Det jeg kan gjøre for deg her er å fortelle deg litt om depresjon, og komme med noen råd til deg. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlige symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelser og redusert appetitt. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Isolasjon, krangling, trøstespising, selvskading, utagering eller rusing er noen de mest vanlige å "håndtere" sin depresjon på, men som regel så gjør denne atferden bare situasjonen verre.
Når man er deprimert kjennetegnes dette bl.a av at det er en konstant dårlig stemning i kroppen hele tiden, dag ut og dag inn, uke etter uke osv. Når man er fastlåst i en slik stemningstilstand, blir det gjerne slik at den deprimerte ikke klarer å slutte å snakke om og tenke på negative og håpløse ting i tilværelsen, enten det dreier seg om negative opplevelser i eget liv, negative nyheter på TV eller pessimistiske forventninger om fremtiden osv. Endeløse tankerekker om at " jeg orker ikke å prøve, for alt er egentlig bare håpløst og meningsløst og ødelagt uansett" osv.
Sånn er det når man sliter med for lavt stemningsleie. Man klarer ikke slutte å tenke negativt. Selv en bagatell kan da vippe deg av pinnen og utløse automatiske håpløshetstanker om at man er en udugelig person i en håpløs verden. Når man sliter med depresjon, lønner det seg derfor å beskrive livets utfordringer og sette ord på de følelsene og tankene man sliter med.
Som avslutning vil jeg presisere at det er slik at de fleste mennesker har fra tid til annen depressive følelser. Det har imidlertid skjedd en økning i mennesker som under og etter puberteten har sorgfølelser, mindreverdighets følelser, fremtidspessimisme og en del negative tanker om seg selv. Mye slik du kanskje forteller om her. Dette er vanlig i ungdomstiden, og i de fleste tilfeller forbigående fenomener, som altså ikke handler om depresjon men mer om tristhet eller sorg. Det er en del av de følelsesmessige humørsvingningene som hører denne tiden til. Og det kan i så tilfelle være at det du opplever i dag av depressivitet er noe som kommer til å gå over av seg selv.
Men likevel er det viktig å være oppmerksom på at for enkelte kan depresjon eller nedstemthet være en psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp. Derfor er det viktig at du snakker med noen slik jeg anbefalte deg innledningsvis. De kan alle hjelpe deg slik at du får det bedre med deg selv på sikt.
For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.
Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.
Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg. Jeg legger ved noen artikler her til deg og noen selvhjelpsapper som jeg tror kan være til veldig god hjelp for deg. Du kan også ta kurs om f.eks. angst, depresjon og vanskelige tanker om følelser på denne linken : https://selvhjelperen.no/courses.
Ønsker deg masse lykke til videre!
Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no
Besvart: 7.11.2023
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål







