Er redd for å få depresjon fordi moren sliter med det.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Du lurer på om du kan ha arvet depresjonen til moren din. Vi vet at depresjon kan være arvelig. Det betyr at du kan ha noe høyere risiko for å utvikle depresjon, men det betyr ikke at du kommer til å gjøre det. Det er alltid mange faktorer som spiller inn her og arv er kun èn.

Jeg kan ikke si her om du sliter med depresjon eller ei. Det jeg kan si er at du kan gjøre det men at det kan også være andre forklaringer på det du sliter med. Ungdomstiden fører gjerne til humørsvingninger og nedstemthet men for de aller fleste så er dette noe som går over av seg selv.

Det jeg kan gjøre for deg her er å fortelle deg litt om depresjon, og komme med noen råd til deg. Symptomene på depresjon er ofte ganske lik hos ungdom og voksne. I all hovedsak dreier det seg om at personen som er deprimert lider av et senket stemningsleie, tapt interesse, gledesløshet og energitap som fører til trettbarhet og redusert aktivitet. Andre vanlige symptomer er, redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, redusert selvfølelse og selvtillit, skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse, triste og pessimistiske tanker om fremtiden, søvnforstyrrelser og redusert appetitt. Folk har forskjellige måter å takle depresjonen sin på. Isolasjon, krangling, trøstespising, selvskading, utagering eller rusing er noen de mest vanlige å "håndtere" sin depresjon på, men som regel så gjør denne atferden bare situasjonen verre.

Når man er deprimert kjennetegnes dette bl.a av at det er en konstant dårlig stemning i kroppen hele tiden, dag ut og dag inn, uke etter uke osv. Når man er fastlåst i en slik stemningstilstand, blir det gjerne slik at den deprimerte ikke klarer å slutte å snakke om og tenke på negative og håpløse ting i tilværelsen, enten det dreier seg om negative opplevelser i eget liv, negative nyheter på TV eller pessimistiske forventninger om fremtiden osv. Endeløse tankerekker om at " jeg orker ikke å prøve, for alt er egentlig bare håpløst og meningsløst og ødelagt uansett" osv.

Sånn er det når man sliter med for lavt stemningsleie. Man klarer ikke slutte å tenke negativt. Selv en bagatell kan da vippe deg av pinnen og utløse automatiske håpløshetstanker om at man er en udugelig person i en håpløs verden. Når man sliter med depresjon, lønner det seg derfor å beskrive livets utfordringer og sette ord på de følelsene og tankene man sliter med.

Som avslutning vil jeg presisere at det er slik at de fleste mennesker har fra tid til annen depressive følelser. Det har imidlertid skjedd en økning i mennesker som under og etter puberteten har sorgfølelser, mindreverdighets følelser, fremtidspessimisme og en del negative tanker om seg selv. Mye slik du kanskje forteller om her. Dette er vanlig i ungdomstiden, og i de fleste tilfeller forbigående fenomener, som altså ikke handler om depresjon men mer om tristhet eller sorg. Det er en del av de følelsesmessige humørsvingningene som hører denne tiden til. Og det kan i så tilfelle være at det du opplever i dag av depressivitet er noe som kommer til å gå over av seg selv.

Men likevel er det viktig å være oppmerksom på at for enkelte kan depresjon eller nedstemthet være en psykisk lidelse som krever profesjonell hjelp. Det jeg derfor råder deg til å gjøre er at du snakker med noen om at du er redd for å arve noe depressivt fra moren din og fortelle om det du sliter med. Snakk med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon og dine foreldre. Vis gjerne de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no. Da vil de forstå hva du sliter med og da vil de hjelpe deg slik at du på sikt får det bedre med deg selv.

For husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på.

Hvis du synes det er vanskelig å forklare dette for andre, så kan du som nevnt begynne med å vise det du har skrevet her til de som skal hjelpe deg. Du kan også skrive flere notater om hva du sliter med og vise til hjelperne dine.

Mens du venter på annen hjelp kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116111. Åpent kl. 15–08 (når barneverntjenesten har stengt). Døgnåpen telefon i helgene. Du kan også bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte.

Ikke gi opp! Snakk med noen om det du sliter med. Du vil etter hvert merke bedring. Jeg legger ved noen artikler her til deg som jeg håper at du kan kikke litt på. Husk at det er Håp!

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no