Spørsmål og svar

Jeg har lyst til å begynne på dans, men angsten stopper meg

Jente, 13

Hei, jeg skal starte på dans og strever mye med angst, jeg kan nok kalle det en angstlidelse. Er alltid stressa og redd og spesielt når det kommer til det å starte på noe nytt, for jeg har lenge klart å ungå det men samtidig så har jeg veldig lyst. Jeg spiller et instrument og er veldig glad I det men å danse det har jeg aldri gjort før og jeg ble med på en øvetime for noen måneder siden men trakk meg like før vi gikk inn i bygget hvor dansetimen skulle være. Jeg fikk panikk og begynte å gråte og angret veldig mye senere men angsten var for stor. Jeg tenker alltid at jeg er for dårlig til å starte og at jeg kommer til å drite meg ut. Hva skal jeg gjøre neste gang?

Hei

Så fint at du skriver til oss om dette. Jeg vet at mange kan kjenne seg igjen i det du har opplevd og det er flott at du ønsker å få hjelp og at du ikke gir opp noe som du så gjerne vil får til. Og dans er en fantastisk måte å slappe av på.

Men jeg skjønner godt at dette er vanskelig. Du har veldig lyst til å begynne på dans, samtidig som angsten blir så sterk når du nærmer deg noe nytt at den nesten roper til deg at du må komme deg vekk.

Du forteller at du dro til en prøvetime tidligere, men fikk panikk og snudde rett før du skulle gå inn. Det ga deg kanskje en lettelse akkurat da, men etterpå angret du. Dette er så ganske typisk for angst. Når vi unngår det vi er redde for, slipper angsten taket en stund, og hjernen kan derfor lære at det var unngåelsen som “reddet oss”. Neste gang kan det gjøre terskelen for å gå inn enda høyere.

Derfor kan det hjelpe å øve på å gjøre ting selv om angsten er der, men i små steg. Du trenger ikke ha som mål at du skal være rolig eller danse bra første gangen. Målet kan ganske enkelt være: Denne gangen skal jeg gå inn døra.

Kanskje du kan lage en liten plan sammen med en forelder eller en annen du stoler på. Dere kan dra bort til dansestedet på forhånd, finne ut hvor inngangen og garderoben er, og kanskje kontakte danselæreren og fortelle at du er veldig nervøs for å begynne. Første gang kan noen følge deg helt inn hvis det gjør det lettere.

Og når tanken: -Jeg er for dårlig og kommer til å drite meg ut, kommer, kan du prøve å svare deg selv: Selvfølgelig er jeg ikke flink til dette ennå. Jeg skal jo begynne på dans for å lære. De andre har også vært nybegynnere en gang.

Hvis angsten kommer når du står utenfor døra neste gang, prøv om du kan bli værende litt i stedet for å dra hjem med en gang. Angst føles veldig ubehagelig, men følelsen vil etter hvert roe seg igjen. Du trenger ikke vente på at angsten skal forsvinne før du går inn.

Du skriver også at du alltid er stresset og redd, og at du lenge har unngått nye ting på grunn av dette. Det synes jeg er viktig å ta på alvor.

Det er vanskelig å vite om du har en angstlidelse ut fra det du skriver, men når angst begynner å hindre deg i å gjøre ting du egentlig ønsker, er det lurt å fortelle det til en voksen og få hjelp. Du kan for eksempel snakke med foreldrene dine, helsesykepleier eller fastlegen. Det finnes god hjelp for ungdom som strever med angst.

Jeg håper virkelig du gir dansen en ny sjanse. Og husk på at du trenger ikke være modig nok til å ikke være redd, noen ganger er det modige nettopp det å gjøre noe mens man fortsatt er redd.

Ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 30.8.2026

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål