Føler at familien ikke bryr seg om meg lenger, de bare ignorerer.

Hei!

Det høres ikke noe hyggelig ut å ha det sånn som du beskriver. Har du fortalt foreldrene dine hvordan det er for deg å bo sammen med dem? Du kan fortelle dem at du opplever å ikke trives hjemme lenger. Det kan tenkes at mamma ikke forstår hvordan det oppleves for deg når hun bare svarer "ok" på alt du spør om. Kanskje hun har dårlig tid, er stressa, eller tenker at ting ikke er så farlig, også stopper hun ikke opp og finner ut hva det er som faktisk er viktig for deg i den situasjonen.

For små ting som virker uviktige for foreldrene dine (som f.eks at du får det bindet før pappa går i dusjen) de er jo veldig viktige for deg! Jeg skulle ønske de forstod det. Men det kan være vanskelig for foreldre å sette seg inn i hvordan ungdommen deres har det på innsiden. Det kan hende de ikke har skjønt at du vil ha oppmerksomheten deres like mye nå ettersom du har blitt tenåring. Tenåringer er gjerne mer avvisende og mer humørsyke enn de var som barn. Det kan foreldre gjerne tolke som at ungdommen er frekk eller avvisende og at de ikke trengs som foreldre like mye som før. Men det stemmer jo ikke! Tenåringer vil fortsatt ha det fint med foreldrene sine og de vil at de skal være tilgjengelige og gi oppmerksomhet. Det viser jo du som et godt eksempel i det du skriver.

Jeg tenker det er viktig at foreldrene dine får vite hvordan du har det, og jeg tenker at du fint kan fortelle dem hvordan det er, slik som du gjør her til oss. Fortell at du føler deg ignorert og f.eks at du savner at de viser at de er stolte av deg.

Jeg vet ikke hvorfor det er som det er hjemme hos dere, men jeg lurer på om noe har skjedd? Trivdes du bedre hjemme før? Familier kan ha vanskelige perioder, av ulike grunner. Du kan jo se om du kommer på noe som har skjedd i familien din. Det virker som at dette også går ut over søsteren din. Så kan det ha skjedd noe med de voksne (jobb/parforhold/økonomi) som gjør dem mindre oppmerksomme? Du har lov å spørre om det sånn at du i det minste får en bedre forståelse av det som skjer og kanskje også kan roe det ned med at dette handler om de voksne og ikke at du har gjort noe galt.

Du er 14 år og det er viktig at du har det trygt og greit hjemme. Jeg tenker at du i tillegg til å snakke med foreldrene dine bør snakke med noen som jobber med ungdom. Det kan være helsesykepleier ved skolen din eller på helsestasjon for ungdom i kommunen du bor i. Helsesykepleier er vant til å snakke med ungdom om familieproblemer og kan hjelpe deg med å finne ut hvordan du skal løse opp i vanskene. Helsesykepleier har taushetsplikt så det er trygt å snakke der. Du kan også be om hjelp fra helsesykepleier til å ta samtalen med foreldrene dine. Det pleier å være lettere å si det man vil si om en ekstra voksen er med.

Jeg legger ved tre artikler til deg som har masse gode tips til hvordan man kan gå frem når det er vanskelig med kommunikasjonen hjemme. Les dem! 

Skriv gjerne til oss igjen!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no